SmallTalk

Neste års påskegjest - Camilla

Det særnorske fenomenet med krimlitteratur i påsken holder seg - og feirer snart 90-års jubileum, etter at dette tok av i 1923.

Min selvsagte gjest til neste års påske blir Camilla Läckberg. Etter å ha pløyd gjennom et par av hennes bøker denne påsken, så blir hun helt sikkert invitert med på påsketur til neste år også.

Godt skrevet, litt uforutsigbare plott og historier, men ikke så usannsynlige sammenhenger som Agatha Christie varter og med, samt en liten dose kjærlighet i storyen gjør at disse bøkene sikkert blir filmatisert - hvis de ikke er de allerede.

Et råd til andre som vil følge min anbefaling om å gyve løs på Camilla er å lese dem i riktig rekkefølge. Selv om bøkene er selvstendige historier, så er det de samme hovedpersonene som går igjen. Og for å skjønne ihvertfall familie- og kjærlighetslivet kan det være en fordel å lese dem kronologisk. Plottene henger ikke sammen (ikke så langt ihvertfall...). Vær derfor oppmerksom på at det norske forlaget ikke har utgitt dem i riktig rekkefølge, så ikke la deg lure av den norske utgivelseslista.

Riktig rekkfølge for de fem første bøkene er:

1. Isprinsessen
2. Predikanten
3. Steinhuggeren
4. Ulykkesfuglen
5. Tyskerungen

Resten finner du ut av etterhvert...

I dag trenger man ikke bruke mange ord.

 

Det holder med de ordene Johan Nordahl Brun formulerte i 1786:

 

Jesus lever, graven brast

Kokkelure

Angelica har kommet i den stae alderen hvor hun skal både hjelpe til og gjøre ting selv.

Det kan være slitsomt på den ene og andre måten, spesielt angående hvilke klær skal på om morgenen før hun skal i barnehagen. En ting er hvilke klær som "aksepteres", en annen ting er at hun skal bekle seg selv - i hennes eget tempo. Desverre må hun av og til overkjøres - til adskillig hyl og vræl. Men skal man komme seg på jobb før lunch, så må man av og til ta styringa.

Den positive siden er for eksepel det dere ser på bildet. Hun vil hjelpe til med det meste på kjøkkenet - og spesielt sin egen mat. Og denne vårens favoritt er grøt til kvelds - og den skal hun lage selv - ihvertfall røre. Mamma får fortsatt lov til å blande de riktige ingrediensene - men der går grensa.

Og grøt sitter jo godt i magen om kvelden - så da sover vi godt....

Den første gliden...

Mens Cecilie og Kjetil basker seg gjennom ødemarka i Troms på ski, og Ingeborg utfordrer sunnmørsalpene på sine telemarkski, så er det andre som basker med mer elementære skiferdigheter. På skjærtorsdag tok Angelica sine første gli-, glepp- og stavtak på ski.

I rosa klær, med rosa ski, så kunne ikke jenta ha vært mer fornøyd. Gode skilærere var både Christian og Ellen i tillegg til de håpefulle foreldrene. Og jenta var entusiastisk. Uten at det skal være typisk foreldreskryt, så var det ikke et kny i løpet av dagen, bare latter og mas om mer skigåing. Vi får håpe hun beholder entusiasmen. Vi måtte ha både formiddag- og ettermiddagstrening, på formiddagen uten staver, på ettermiddagen med staver. Hun rett og slett maste om mer skigåing i løpet av ettermiddagen.

Også for foreldrene var det en enorm fremgang i løpet dagen. Den første timen ble det god trim for oss også, da vi stort sett måtte ha knebøy for omtrent hver meter når skiene forsvant under henne. På slutten av ettermiddagsøkta, på vei tilbake til hytta, gikk hun over 50 meter uten å falle. Makeløs progresjon, som nok neppe fortsetter i samme tempo.

Og et annet lite moment som er morsomt - og som viser småtasser absorberer/persiperer mye mer enn vi aner, er at vi som gikk på ski absolutt måtte gå bak henne. Ikke på siden, ikke foran, men rett bak henne. Vi klarte ikke å skjønne helt poenget, inntil vi kom til neste brøytestikke i skiløypa. Da rakte hun hendene i været og jublet "jeg vant" på sin måte. Det var tydeligvis mål for henne. Og det gjentok seg for de neste løypestolpene. Noe har hun tydeligvis oppfattet fra alle timene
det har vært langrenn på TV i vinter, og sett Marit Bjørgen komme i mål...

Hyttesesongen innledet

Mange innleder hyttesesongen rundt påsketider.

Her er en av dem som gjorde det helga før påske da det var så mildt og fint vær.

Litt hjelp måtte den stolte hytteeier ha av foreldregenerasjonen til å rigge stoler bord og parasoll, men etter at dette var gjort kunne hytteeieren nyte vårværet på terrassen.

Snart skal hun sikkert ha abbonnement på "Hytteliv"....

I det vi om kort tid...

.... passerer 5000 ungdommer mellom 18 og 24 år som er på uføretrygd (og som mest sannsynlig aldri kommer ut i arbeidslivet...), så kan du lese disse befriende ordene fra Torstein Lerhoel, som det var en fint TV-program om en gang på fjoråret.

Bare så synd han ikke har fått jobb. Som det nevnes i artikkelen, så hadde kanskje idealjobben være å vært saksbehandler i NAV når folk kommer og skal uførepensjoneres i ung alder...

Opp fra dvalen...

Etter tre-kvart års fravær på bloggen - pausen innledet da vi dro fra Canada - så var det på tide å enten legge ned hele bloggen eller å drodle videre om dagliglivets små og store utfordringer.

Valget var lett, og uten å bli for pretensiøs så er det noe med "en gang skrivekløe - alltid skrivekløe". Det er jo ikke sikkert at alle som forsøker å livnære seg av å være forfatter, og samtidig har skrivesperre, er helt enig i slike utsagn, men det får være. Eller som Hamsun sa når han kommenterte sine meningsmotstandere; "Dem om det." Sjelden har vel tre ord fortalt så mye som da nettopp stilmesteren Hamsun leverte dem.

Det er mye som kan skrives omn hva som har skjedd på 3/4 år, men det skal jeg ikke dvele for mye med. Noen tilbakeblikk kommer sikkert i kommende innlegg, men jeg skal begrense meg.Det vil også føre for lang å fortelle om hele familiens gjøre og laden i denne perioden, men for de som vil følge med på Cecilie og Kjetils Norgestur som startet på Nordkapp for noen dager siden, så kan dere følge med på turbloggen de oppdaterer hver dag.

Vi talast....