Tenke seg til at dette lille elegante redskapet ennå ikke er importert til dette kontinentet! Noe så selvsagt, elegant og lettvint som ostehøvelen! The genuine "cheese slicer"!
Ingen butikker som har vært trålt har dette redskapet, men det har alle mulige andre tåpelige ostekniver, trådskjærere ("string cheese cutter" på lokalspråket). Til tross for at Tine har klart å eksporter både brunosten og jarlsbergen hit (finnes faktisk på den lokale super'n også...), så har de altså ikke klart å ta med seg ostehøvelen hit.
Så her er det et forbedringspotensiale og eksportide av dimensjoner! Riktignok tok det nesten 500 år fra Leiv Eriksson var i Nord-Amerika til de neste europeerne fulgte etter, men det er da ingen grunn til at det skal ta så lang i våre dager? Heldigvis var jeg her et par turer "over here" i mai og juni og fikk obervert det store problemet. Dermed fikk vi tatt med at par ostehøveler da det lille flyttelasset gikk i august, så vårt akutte problem med brunosten og jarlsbergen er løst!
Og osteforbruket her i Nord-Amerika er noe helt spesielt for seg selv. Selv en osteelsker blir matt over hva disse to landene i Nord-Amerika bruker ost til, men det skal vi komme tilbake til med noen epistler om kosthold og forbruksøkonomi før adventstiden setter inn.
I mellomtiden kan den som er litt kultur- og historie-interessert lese om ostehøvelens oppfinnelse på 20-tallet og om den fabrikken som fortsatt bærer oppfinnerens navn og som er den eneste produsent av ostehøvler som er igjen i Norge.
Og for de riktig eksentriske kan vi anbefale et medlemskap i DIOHF (Den Internasjonale Oste Høvel Foreningen). Tviler på at medlemskapet er fradragsberettiget på selvangivelsen, men noe må man jo tross alt ofre for ostehøvelens identitet og utbredelse.
Egentlig vi har dem.
Posted by: Ian | Tuesday, April 05, 2011 at 10:43
But hard to find - and most people here have no idea how to use them.
Posted by: Anne Karin | Wednesday, April 13, 2011 at 20:44