SmallTalk

Goodbye Canada - utsikten som vil bli savnet

Nå er det bare 24 timer til vi forlater Canada.

Mange ting vil bli savnet, og det vil jeg ha brukt mange blogginnlegg for å kunne detaljere.

En ting er imidlertid mer spesielt enn andre, og det er det flotte utsikten mot Rocky Mountains når det er klarvær. Desverre har ikke utsikten under vært utsikten fra huset vårt, men bildet er tatt bare noen hundre meter unna.

Det å kunne gløtte bort på fjellene når man kjører til jobb om morgenen, eller på butikken om ettermiddagen, er noe som vil savnes. Riktignok er det topper i Sandnes og Homemrsåk-traktene også, men det blir liksom ikke det samme...

 

 

Soldatene våre - kan også sees fra verdensrommet

Vi har en særegen liten sak her oppe på Signal Hill hvor vi fortsatt bor, denne åsen som ligger et par hundre høydemeter over resten av Calgary.

Fra verdensrommet (dvs Google Earth) ser det ut som på bildet til venstre. Pussig sak, ikke sant...?

Dette lille området heter Battalion Park, og det dere ser er faktisk kompani-initialene til de kanadiske troppene som trente og holdt til her før de ble sendt over Atlanterhavet til det slaktehuset som senere fikk navnet første verdenskrig.

I dag er hele området bygd ned av to kjøpesentre, og mange av de er butikker vi bruker flittig flere ganger i uka. De ser du i nerkant av bildet.

Nå ligger ikke huset vårt på bildet akkurat, men går du ca en kilometer i nord-vestlig retning på bildet kommer du til Aspen hvor vi har bodd inntil nå.

Visst skal våren komme - epistel 2

Denne gangen er det været - og ikke musikken som jeg skrev om i fjor.

Våren er usedvanlig treg her i Alberta i år. Bøndene på prærien er skikkelig bekymret fordi våren og snittemperaturen er godt under hva som er vanlig på denne tiden av året.

Og snø har vi hatt nok av denne vinteren. Vanligvis er det lite snø i Calgary, men denne vinteren har den lavet godt ned. Skulle vi bodd her lenger, så har snøfreser stått på innkjøpslista. Da hadde vi unngått de store snøhaugene vi har hatt i oppkjørselen denne vinteren. Bildet er tatt i går, men nå gidder jeg ikke lenger denne snøen, den får smelte i sitt eget tempo.

Og akkurat i dag er tempoet blitt reversert. Snøen laver ned utenfor vinduet - og det har den gjort i et par timer allerede. Gidder ikke engang å ta bilde, se på bildet i linken ovenfor. Det bildet ble også tatt i april i fjor - og det ser akkurat likedan ut nå.

Tid for a sette på Grex Vokalis.

Dom siste enthusiasterna....

...sang Wenche Myhre og Povel Ramel om i sine kjente PoW-shows i Stockholm og Oslo på 70-tallet.

Jeg møtte et par av dem her om dagen.

Settingen var skøyte-VM i Calgary. Den lille norske kontigenten, som stort sett besto av noen Statoil-familier i nordre sving av skøytehallen, ble selvfølgelig fullstendig overdøvet av de hundrevis av nederlandske supporterne som befant seg i både nordre og søndre sving - godt supportert som de var av ompa/blåse-orkester.

Men nedenfor oss, helt nede ved rekkverket ved skøyteisen, satt det to eldre herrer iført lusekofter, norsk caps og med et stort norsk flagg montert på rekkverket. De skilte seg umiskjennelig ut, og jeg undret meg - kunne det være de to siste gjenlevende entusiaster fra Bisletts glansdager som reiste rundt på allroundmestersap? Imagen var der; varme klær, mat og drikke plassert mellom seg, samt papir og penn til å notere resultater.

Nysgjerrigheten tok overhånd, så jeg måtte jo bare ned for å spørre om hvem herrene var.

Det ble en interessant samtale. Den ene kunne fortsatt litt norsk - han hadde reist over til Canada i 1952 - og blitt der. Men den andre kunne slett ikke noen norske ord - bortsett fra det obligatoriske "tusen takk" som alle flergenerasjons utvandrere behersker - han var 3dje generasjons kanadier, familien hadde utvandret fra Norge i 1905. Men selv om Norges-erfaringene lå 50 og 100 år tilbake i familien var de i sinn og entusiasme mer nordmenn enn det vi med norsk pass klarte å oppvise.

Og skulle de være norske entusiaster, så var det heller ikke noe å utsette på bespisningen heller. Som den ene sa de vi hadde drodlet et par minutter; "I assume you want to taste some Norwegian apple juice?". Og da jeg var litt spørrende i blikket og ikke helt med i svingene (dette uttrykket må jo bare komme fra skøytesporten...), skjenket han like godt opp et glass med den norske gule drikken - som selvfølgelig var linje-akevitt. Og turnisten da - fersk sild oppskjært samme morgen - jeg slapp ikke fra dem før jeg hadde spist to skiver med sild.

Og så hadde de selvfølgelig på en eller måte klart å få med seg den viktigste norske tesen av alle: "The most important is to beat the Swedes, isn't it?", som den ene sa da vi skiltes.

Dom siste enthusiasterna...? Så definitivt!

Skøyte-VM i Calgary.  Stemningen i hallen var dominert av tresko-folket...

 

 

Førjulstemning i Heritage Park

Før det blir helt slutt på julestemninga, må vi bare skrive noen ord om førjulstemning i Heritage Park. Jeg lovte tidligere å skrive noen ord om denne parken, som skryter på seg å være Canadas største utendørsmuseum. Og det er sikkert riktig. Sikkert ikke noe poeng i seg selv, men når man skal ha plass til å kjøre levende damptog (ja faktisk, helt ekte...) så må det jo bli litt størrelse over det.

Området er som et stort parkområde, omtrent som Sverresborg folkemuseum i Trondheim. Forskjellen ligger i at Canadas er en ung nasjon, så hovedfokuset er livet på prærien slik det var for 70-130 år siden, dvs den store nybyggingstiden.

Museet er egentlig bare åpent om sommeren, med unntak av helgene fram mot jul. Og vi var der et par uker før jul. Passelig kaldt, og passelig med snø, slik at det faktisk var julestemning. Mye av aktivitetene var stengt ned for vinteren, men det var da noen ting som lot oss få litt julestemning. Sommeraktivitetene får vi skrive om litt senere.

Julegampen, salg av juleartikler, julenissen (Angelica vil fortsatt ikke nærme seg en julenisse, men Vilde synest det var morsomt å endelig få et bilde seg selv og julenissen...), kulemodelltog og postkasse til julenissen var alle typiske førjulsmorsomme småting. Og så var et godt å sette seg på den ca 100-års gamle kafeen da det ble litt småkaldt ute. Og som selger kakker slik det typisk var for 100 år siden. Mye bedre enn det vanlige bakverket vi kan kjøpe på supermarkedet.

 

 

Og jomen må det ikke ha vært noen Mathisen-folk som har rota seg bort til Alberta i tidligere også. Plaketten på en av butikkene fortalte sitt tydlige språk om at det var sponset av Mathison-familien i Gleicen. Vi får anta at de het Mathisen tidligere, det har jo vært helt vanlig at mange utvandrere endret "sen" til "son" når de kom over Atlanteren.

 

 

Neste år skal jeg ihvertfall sende brev til julenissen, selv om jeg ikke tør å hilse på ham enda...!

 

 

Lokalvalg

Vi har hatt lokalvalg her i Calgary.

Det betyr omtrent det samme kommunevalg i Norge, men med mer personfokus. Her stemmer man direkte på hvem som skal bli borgermester, istedenfor for på parti som i Norge. I tillegg til borgermesteren var det også representanter for de enkelte bydelene (ward) som skulle velges, også dette med fokus på person istedenfor parti.

Til slutt var det mye valgplakater langs veien i Calgary, og spesielt plenrabattene mellom veien og fortauene ble dekorert fullstendig ned med fargerike valgplakater. Som i tilfellet nedenfor, som er kun 200 meter fra huset.

Det morsomme er jo at den personen som ble valgt til borgermester slett ikke er på noen av disse valgplakatene.

Den som ble valgt la vesentlig vekt på bruk av sosiale medier istedenfor de tradisjonelle valgplakatene, og var en outsider i forhold til det mer etablerte politiske "establishment". Han vant så det suste og har blitt en stor sensasjon i Nord-Amerika ved å bli den første muslimske borgermesteren i en millionby, og det attpåtil i det konservative vestlige Canada. Nå har ikke det muslimske stått i fokus i valgkampen, og han virker da heller ikke som en typisk "hardkokt" muslim, professor i business management som han er i det sivile liv. Folk valgte rett og slett den mest likandes personen - og den de trodde hadde mest vyer for byen. En aldri så liten Obama-effekt, og det midt på prærien, hvor de konservative vanligvis har ca 70 prosent oppslutning.

Salige Henry Valen ville hatt forskningsmateriele for flere år på det som skjedde her...

 

Calgary Stampede

...er i gang fra i dag.

Denne morsomme saken som pågår i 10 dager setter det meste av byen på hodet, og gjør de fleste arbeidsplasser (bortsett fra utelivsbransjen...) veldig ineffektive.

En morsom liten sak er at de aller fleste kontorer og butikker på gatenivå maler vinduene med alle mulig wester- og stampede-motiv. Det lyser litt opp i det, og sikrer sikkert mange håpefulle kunstspirer lit hardt tiltrengte penger. Og, som dere ser av bildene under, så liver det da litt opp i ellers så kjedelige betong- og glassomgivelser.

Nytrikken

Riktignok er dette bilens kontinent, men det gjøres da helhjertede initativ på kollektivtransportens område også.

Ta en titt på denne kjekke animasjonen! Det viser den nye "light rail"-trikken som nå bygges opp til der vi bor i den sørvestlige delen av Calgary.

Og når dere har kommet til endestasjonen på denne animasjonen, så bor vi faktisk bare 200 meter til høyre for stasjonen. Det vil sikket medføre at prisene på disse husene stiger mye etter at banen er ferdig i desember 2012, men det nyter jo ikke vi godt av...

Ulempen for oss blir at det blir ytterligere kaos i trafikken den perioden vi bor her. Byggearbeidene har allerede startet, og jeg bruker nå vesentlig mer tid på å komme meg hjem etter jobb fordi filer er sperret av for byggevirksomhet. Men hva ofrer man ikke for kollektivets beste...?!

Enjoy den fine animasjonen!

Fra -26 til +5 på 24 timer - også kallt Chinook

Så fikk vi da også oppleve skikkelig hva dette fenomenet var.

Da jeg dro til jobb på torsdag morgen var det -26. På fredag morgen var det +5 grader, og siden har snøen rent unna. På lokalspråket kalles dette for Chinook-effekten, som kommer med ujevne mellomrom i løpet av en normalvinter her i Calgary.

Chinook er rett og slett en fønvind, som oppstår som illustrert i denne fuguren (alle er vel inneforstått med hva "adiabatic warming" betyr...?), og det er spesiellt i den sørlige del av Alberta den oppstår, i de områdene som ligger nær fjellene.

 

Dette fenomenet var arrangementskomiteen for OL i Calgary i 1988 virkelig bekymret for, men heldigvis for holdt fenomenet seg borte i de 2 1/2 ukene som OL varte.

Trykkforandringene som oppstår når denne vindene kommer er såpass store på kort tid at det er påvisst signifikant mer hodepine blant de personer som er disponert for slikt ved store trykkforandringer.

Nå blir det spennende å se hvor mange dager fenomenet varer, men så langt ser det ut til at det skal vare til rundt helga. Ei uke med mildvær gjør at snø og is på veiene stort sett smelter, og det er greit for trafikkavklinga her. På tirsdag er det meldt at det skal være 9 varmegrader på dagen, og det gir da unektelig litt vårfølelse...?

Navnet Chinook kommer opprinnelig fra indinanerfolket som bodde i det nordvestlige USA, i all hovedsak i det som i dag er statene Oregon og Washington, langs Columbia River.

For oss som har en lidenskap rundt tegenserier, så er Chinook selvfølgelig også bind 1 i den legandariske serien om Buddy Longway, en av de beste western-serier som er laget, og som inneholder omfattende og respektfulle skildringer av indianerkulturen i møte med den hvite mann.

Serien har desverre aldri vært utgitt på norsk, nærmeste utgiverland er Danmark for de som er veldig interessert...

World Cup - Speedskating

Til tross for iherdig heing fra den norske heiagjengen ble det desverre magre resultater på det norske skøytelandslaget her i Calgary i helga.

Her ser dere en del av den norske fanskaren, hvorav vel 80-90 prosent var de norske Statoil-familiene, som ivrig forsøker å heie fram Bøkko på 5000 meter. Desverre var det en del tyskere og nederlendere som viste seg overlegne, så han endte på en 6. plass. Og den som vant, nederlandske Sven Kramer, virker jo fullstendig utilnærmelig. Det blir sikkert ikke store oddsene på at han viser langdistansene i OL om et par måneder, og vi får nok trøste oss med langrenn og skiskyting når det kommer til stykket...

Grey Cup

Aldri hørt om det?

Ikke vi heller, før vi kom hit. Grey Cup er enkelt og greit den kanadiske cupfinalen. Som på litt mer demokratisk vis enn den norske ikke blir arrangert i hovedstaden hvert bidige år. Og i år var det faktisk Calgary sin tur til å arrangere finalen, og den gikk av stabelen sist helg. Og siden kanadisk fotball er nokså likt den amerikanske fotballen, så blir dette den kanadiske Superbowl.

Den store sorgreaksjonen kom helga for 2 uker siden her i Calgary, for da ble det lokale laget Calgary Stampeders slått ut i semifinalen. Så det som hadde tegnet til å bli ei skikkelig calgarisk festhelg ble rimelig brått avlyst. Alle som hadde kjøpt steindyre billetter for mange måneder siden i håp om at det lokale laget skulle spille superfinalen på den lokale stadion, fikk plutselig bråttom med å kvitte seg med billettene. Så hadde vi vært særdeles interessert i denne sporten så kunne vi sikkert fått tak i plasser, men det fristet egentlig ikke så mye....

Men som arrangør av cupfinalen, så ble det litt festivitas i byen allikevel. Det var gatefestival, opptog m.m., og det fikk vi da ihvertfall med oss.

Finalen var egentlig en pussig sak. Lagene var Saskatchewan Rough Riders fra naboprovinsen Saskatchewan og Montreal Alouettes fra Quebec. Montreal-laget var soleklare favoritter, og pussig nok vant de også til slutt. Saskatchewan ledet i alle kampens 60 minutter (som gjerne tar 3-4 timer, fordi det kun er effektiv spilletid som regnes, ikke alle disse pausene etter at de har lagt hverandre i bakken...), inntil Montreal fikk et frispark på overtid som gjorde at de stakk av med seieren. Forstå det den som kan, men regler er jo regler...

Les mer og Gey Cup på denne linken. Da finner du også ut hvorfor det heter Grey Cup...

Og i dag skal avgårde i Olympic Oval og heie på de norske skøyteløperne. Se etter oss på Sportrevyen da... 

Disse sykehus-ansatte hadde laget sin egen variant av Greys Anatomy i anledning Grey Cup. Sosiale var de ihvertfall...

Skating Girls

De er nesten som man blir litt nostalgisk når man kjører disse to jentene til skøytetrening i Olympic Oval. Selv om det stor forskjell mellom skøytehallen her i Calgary og Trondheim stadion på 60- og 70-tallet. På Øya i Trondheim var både kvaliteten og tilgjengelighet av isen høyst variabel.

Vel, Borghild Larsen og Ellen er altså faste deltagere på gruppa for 10-åringer som driver med "speed skating" i skøyethallen her i Calgary. Er de ikke tøffe, da? Trening er det opptil 3 ganger i uka, så det betyr at både vi og familien Larsen er flittige gjester i denne hallen. Men heldigvis kan vi dele på kjøring, og da har vi vel miljøalibiet i orden også...?

Det er ihvertfall en postiv ting med skøytehallen her i Calgary. Den brukes faktisk til skøyting, i motsetning til Vikingskipet i Norge som vel bare brukes et par uker i året til akkurat dette. Her kan hvem som helst betale 5 dollar og ta seg en tur på isen. Og hvilken is...! Skøtehallen i Calgary er for tiden innehaver av 13 verdensrekorder på skøyter, og selv om de sikkert finpusser ekstra på isen til de store begivenhetene, så er isen absolutt ikke noe å klage på til daglig. Når isen er et par timer gammel, så kommer de kjørende med ismaskina, som gjør at selv 10-åringene har prima is å boltre seg på. Slikt blir det kanskje skøytetalenter av, kjære Norges Skøyteforbund....?

Dådyr i hagen....

Et sikkert tegn på at vi ligger mer i ytterkanten av bebyggelsen i Calgary nå enn det vi gjorde i fjor er at det er mer besøk av dyr i nårområdet og i hagen. På Mount Royal begrenset det seg til ekorn, men de var til gjengjeld overalt. Her er det ikke så mange av dem. Det er tydeligvis for få store trær å boltre seg i.

Istedet har vi andre dyrearter. Kanin i hagene er det nesten dagstøtt, men den vil ikke ha gulrota som vi serverer den! Hjort har vi ikke i hagen, fordi det er mur rundt den, men de kommer til på naboeiendommen. Bildet nedenfor er tatt fra verandaen vår, og viser en del av dem som hadde forvillet seg inn i bebyggelsen for noen uker siden. Cute animals, nesten Bambi-takter over dem...

Indian summer!

Nå er vi i siste halvdel av september, og da må det vel være lov til å bruke begrepet "indian summer" om været her i Calgary.

Vi har hatt noen nydelig sommeruker bak, fikk en dag med skikkelig gråvær og regn i helga, men jomen barker det ikke løs med skikkelige sommertemperaturer her nå i uka!

På det siste værvarselet nå i dag så melder de at det blir 33 grader i morgen onsdag, og da mener vi fortsatt Celsius-grader og ikke Fahrenheit! 

Vi nyter det så godt vi kan, det er allerede booket grilling i morgen ettermiddag/kveld. Vi holder ut så lenge vi kan i hagen. I dag var det helt OK å sitte ute til kl 23 i vanlig t-skjorte.

Været blir visst rimelig bra til onsdag i neste uke, men da ser det ut som om det blir mer høstlig vær her. Da hører dere ikke noe, blir det fortsatt bra så kan det hende vi fortsetter med litt skryt...

Nesten retro...

Her om dagen var Vilde og jeg innom Calgary Folk Music Festival. Vi hadde vel forestillt oss gamaldans, man kom til noe som hadde små, men klare islett av en svunnen tid. Her tolkes begrepet folkemusikk nok noe annerledes enn i Norge, da det slett ikke er felegnikk det er snakk om.

Kort sagt, litt blues-lignende, litt folkrock-lignende, ispedd fargerike innslag fra asisatisk og afrikansk folkemusikk.

Det morsomme var at det var klare innslag av et hippilignede publikum, supplert med salgstelt av alternative varer og brukskunst som umiddelbart fikk tankene til å gå tilbake til 70-tallet.

Og publikum var voksent. Vilde var nok en av de få ungdommene som var på denne festivalen på torsdagskvelden...

Elbow River

Hva med litt bedagelig rafting på elva som går gjennom byen?

Ihvertfall gjorde jeg og Vilde det her om dagen. Rafting kan det vel neppe kalles, til det var reisen for rolig. Men kjekt var det, og veldig populært blant byens innbyggere om sommeren. Det finnes en litt røffere variant som man kan gjøre på Bow River, som er hovedelva som går gjennom Calgary, men vi nøyde oss altså med Elbow River.

Livet kan være kjekt på elva når det er sol og fint vær:

Til og med store fedre får plass når båten er stor nok:

...og er man heldig så får man følge av endene i elva på vei nedover:

Calgary Farmers Market

Og så har vi vært på Calgary Farmers Market, som er et sted hvor lokale farmere selger sine mer eller mindre bearbeidede produkter.

Selv om det bare er frukt som er avbildet her, så får man kjøpt alt mulig av landbruksprodukter, samt my brukskunst. Kafe er det også. Vilde nøyde seg med en dobbel is, men jeg måtte ha en kaffe og en liten mini-pai med "chicken curry" fra Simon Simple Pies (favoritten...).

Tennis

Etter at vi ikke har tennis-banen på Mount Royal tilgjengelig lenger, så har vi funnet ut at det faktisk er over 100 kommunale tennisbaner her i Calgary. Til fri bruk for den som vil, på en "first come, first serve" basis.

Kanskje noe å tenke på for noen norske kommuner? Tennis er tross alt god trim, men desverre sitter nok stemplet som sosse-idrett litt for hardt igjen i Norge til at den vanlige kommune gidder å anlegge en bane eller to.

Nå var ikke banene Vilde og jeg har brukt her i Calgary av allverdens kvalitet, det var noe sprekker her og der på banen som gjorde at ballen av og til tok helt feil retning. Men ikke verre enn at det var til å leve med. 

Rodeo

Et av høydepunktene under Stampede er rodeo, og under er det en del bilder fra denne særdeles unorske sporten.

Rodeo er ikke bare heste- og okseriding. De konkurrertes i 5 disipliner, og det finnes til og med en liga/serie hvor de konkurrerer over hele året.  Calgary Stampede er ettertraktet som konkurranse fordi det deler ut de høyeste pengepremiene til vinnerne (100 000 CAD til vinneren av hver disiplin, så her gjelder det å holde seg på hesteryggen....).

Innhenting av løpske kalver er en av disiplinene. De beste klarte de på 6-7 sekunder, kalven ferdig fanget og beina surret i hop...:

Hastighetsritt rundt bøyer er damenes disiplin under rodeo. De raskeste gjorde unna løypa på 17 sekunder:

Her gjelder det å holde seg på okse- eller hesteryggen i minst 8 sekunder. Stilkarakterer er med i bedømmingen når vinneren kåres (not kidding...):

Og så er det chuckwagon race da - egentlig ikke en del av rodeo, men praktiseres spm en egen sport med serier, sponsorer osv. Det er ihvertfall en vanvittig fart de får opp på disse enkle prærievognene:

Stampede-inntrykk 1

Stampede dreier seg svært mye om hester og westernkulturen:

Litt utsikt over tivolidelen av Stampede:

 

First Nations har sin natrulige plass på Stampede:

Store og små på gakkgakk-fisketur. Vi trakk nok premie-gakkgakker til å få to små kosedyr!

Stampede !

Dette arrangementet som går av stabelen i første halvdel av juli kaller seg selv ubeskjedent nok "The greatest outdoor show on earth".

For oss nordmenn er det nok en blanding av en gigantisk martna, feskjå, Titano- og country-festival, rodeo, hesteveddeløp (i westernfasong, med vogner...) og show. Bare litt større enn det vi er vant med fra Norge. Når 1,1 miliioner mennesker er innom i løpet av 9-10 dager, så er det det samme som hele Stavanger pr dag!

Vel, vi legger ut noen bilder fra hva vi erfarte. Vi var innom både tivoliet, rodeo og showkveld med fyrverkeri til den store gullmedaljen.

The Danish Community

Jeg har vel nevnt det en gang tidligere at det er betydelig flere kanadiere med dansk herkomst her i Alberta enn det er nordmenn.

Vi nordmenn likte tydeligvis bedre å dra til Dakota-statene i USA eller til Seattle for å fiske da vi emigrerte - der er det store norske communities. Riktignok er det en liten avlegger av Sons of Norway i denne byen også, men den er ikke mye synlig.

Derfor et lite bilde av den dansk-kanadiske foreninga som holder til i Calgary sentrum. Emblemet er jo slettes ikke så verst, de har jo ihvertfall fordelen med at det er de samme fargene i det danske og kanadiske flagget....

Heart of the new west...

Og hvis noen skulle være i tvil om at denne byen ser på seg selv som det stedet western-kulturen skal leve lengst i Canada, så er det bare å ta en titt på de store skiltene som er på alle innkjøringsveiene...

Vårrengjøring

Vårtemperaturene har fått alvor slått inn her i Calgary også, og da er det tur for rengjøring i gata.

Da blir du bedt om å flytte bilen, og det kan jo være praktisk slik at all sand og skitt som har hopet seg opp blir fjernet. Og så venter vi bare på noen solide vårregnskyll slik at vi kan få renset lufta og få bort det fine støvet som ligger overalt.

Til alt overmål kom gartnere i dag for det første hagevedlikeholdet for sesongen, så da kan vi definitivt begynne å snakke om at sommeren snart er her!

Hva med litt vinteryoga?

Det er mye kjekt man kommer over i storbyer, og mange lengter sikkert etter våren i Calgary nå.

Men dette bildet var tatt for over en måned siden, da vi gikk søndagstur i en av parkene i SouthWest Calgary. Parken er veldig populær for å lufte hundene sine, her får de springe fritt og får lekt med andre hunder.

Og sannelig er det noen andre som lufter seg godt også…  Om det nå er yoga er jeg nå ikke så helt sikker på heller, men gøy var det å se på øvelsene som ble utført. Våryrhet er kanskje et mer betegnende ord, men til tross for at det var sol så var det slett ikke varmet i lufta!

 

 

Forsøk øvelsen i Frognerparken i Oslo eller på Marinen i Trondheim  midtvinters januar eller februar en gang. Det kommer sikkert noen uniformerte bortom (om de er svart- eller hvitkledde er ikke lett å spå…) og lurer på om de kan hjelpe.

Cowboy og indianer....

Når det nærmer seg sommerstid i Calgary, så rykker der i comboy-genene til de fleste i denne byen. Morsomt å se, med vår lille Roy Rogers og Kaptein Miki erfaring fra barndommen, for ikke å snakke om de utallige gangene vi lekte comboy og indianer rundt omkring Selsbakkvegen og Moksnesgården på Munkvoll, hvor kornåkrene var "the great plains" og de store furutrærne på gården var de store redwood-trærne i California.... Her er målestokken definitivt en annen, her sitter comboy-imagen definitivt noe som sitter i kulturen, og ikke skammer de seg over den heller.

Se for eksempel på bildet nedenfor. I løpet av en liten lunchtur uten for kontorblokka i slutten av juni ble jeg og en annen StatoilHydro-person (Bernt Thorbjørnsen) ikledd gratis comboy-hatt for å markere at det bare var et par uker igjen til Calgary Stampede startet i begynnelsen av juli. Og vi var ikke de eneste! Til slutt gikk vi sammen med noen tusen andre i sentrum som hadde samme hattene på, bare fordi de var ute og spiste lunch! Til tross for at du blir nokså vant til comboy-kulturen og linedance ved å bo noen år på Jæren, så er dette defintivt noe annet. Forestill deg noe slikt i Oslo. No way!

For dere som måtte lure på hva Calgary Stampede er, så bare ta en titt på denne linken for hjemmesidene. Det er en gigantisk comboy-mønstring, som omfatter alt fra tradisjonelle kugutt-aktiviteter til monstrertruck-show og konserter med nasjonale artiststørrelser. Desverre har jeg bare fått med reklamen på forhånd dette året, fordi jeg reiser hjem på ferie noen dager før det starter. Så for min del så får det bli Stampede 09 som blir det nye bekjentskapet. Og kanskje for noen av dere også. For dere som planlegger en tur til Canada, så er begynnelsen av juli defintivt ikke et dumt tidspunkt. Calgary Stampede foregår i 10 dager i begynnelsen av juli, så man trenger ikke å reise til Texas for å oppleve western-kulturen. Jødene har en klassisk frase med "neste år i Jerusalem". Kanskje skulle vi kunne si "neste år i Calgary" til dere?

Det var siste kvekk på denne bloggen før sommerferien. Ferien blir travel, med flytting, fødsel, litt oppussing med mere, men vi får håpe at det blir tid til å legge ut noe her også. God sommer inntil videre!

Calgary, Calgary...

Vel, vel, kjære dere som klarer å komme dere inn på denne bloggen!

Dette er første utleggelse av noe på en blogg, og det uten at jeg veit hvordan resultatet blir... Det blir prøving og feiling, men det får stå sin prøve. Har ihvertfall sett gjennom dere andres bloggaktiviteter at det kan være en grei måte å hive ut både spontan og planlagt informasjon til dere alle. Og konklusjonen er jo klar, vi over 50 kan jo ikke la ungdommen være aleine med å publisere, publisere og publisere. Og så får dere kommentere, kritisere, riste meg i filler for hva dette er (og det gjør dere sikkert...), men da blir det kanskje bedre på sikt... Voila! Og så har selv jeg lært at hvis du vil kommentere på det som legges ut, så klikker du bare på overskrifta...

Hiver kun ut et bilde av Calgary skyline denne gangen, håper bildet kommer opp. Bildet er tatt fra et lite åsdrag like ved sentrum, og hvor det er så dyrt å bo at det nesten bare er hockey-stjernene i Calgary Flames som har råd til å bo her. De to pilene på bildet viser hvor jeg bor (rød pil) og hvor StatoilHydro-kontoret er (rett bak den skyskraperen med grønn pil, i en litt mitt skyskraper på bare 25 etasjer...). For første gang i mitt liv så bor jeg i gangavstand fra jobben, bruker 10 minutter i rolig gange fra leiligheta til jobben. Veldig deilig, altså...!!  Hvis dette fungerer, så skal det både ligge en liten versjon av bildet og en link til en stor versjon av bildet. Enjoy !!