SmallTalk

Ikke nok "self-esteem"? Gå i bokhandelen, da vel....

Som en del av den nordamerikanske kulturen om å være sin egen lykkes smed, så flyter det offentlige rom og mediakanaler over av programmer og metoder for å få selvtillit i alle mulige dimensjoner. Hvordan du skal utnytte ditt potensial og hvordan du skal fokusere på de rette tingene hvis du skal lykkes - ikke bare i arbeidslivet, men også på det personlige plan.

Som traust - sikkert litt for mye traust - nordmann er det interessant å observere de både positive og mindre positive sidene ved denne kulturen.

Det postive er jo at nordamerikanere flest er flink til å kommunisere, fra de små "how-do-you-do"-frasene i heisen til møtepresentasjoner. Vi nordeuropeere blir ofte litt amatørmessige på det området, vi er ikke flinke nok til å pakke inn og "pinpointe" kommunikasjonen vår. Og enten man liker det eller ikke, så må man bare erkjenne at innpakningen i mange sammenhenger har noe å si. Om ikke alt, så er den en del av et totalbilde. Vi tror altfor ofte at fordi vi har en faglig solid fundert konklusjon, så tror vi at alle legger merke til den uansett hvor godt komuflert den egentlig er.

Som et resultat av dette, så er det grodd frem en hel industri som produserer litteratur, filmer og guider hvordan du skal få bedre "self-esteem". Oversatt betyr ordet noe midt mellom selvaktelse, selvfølelse og selvtillit, og egentlig burde vel dette være puttet inn under psykologi-merkelappen i fagavdelingen på bokhandelen, men så enkelt er det ikke. Når det blir business av sakene, så blir det egen avdeling. Med fokus på undertemaer som selvrealisering, psykisk oppbygging, coaching etc.

Og apropos business - i en av våre lokale bokhandlere så ser jeg at avdelingen for "well-being"/"self-esteem" nå er blitt betydelig større enn business- og management-avdelingen (som tradisjonelt er store avdelinger her i Nord-Amerika).

Lykke kan tydeligvis selges i mange innpakninger.

What they don't have in America... (6) - Norsk køkultur

Det er en ting jeg har irritert meg over hver eneste gang jeg kommer tilbake til Norge de siste 3-4 årene.

Køkultur finnes ikke.

Typisk setting; 8-10 personer står i kø ved den eneste kassa som betjenes på Rema. Så kommer det en ansatt til for å åpne den neste kassa. Da stormer selvfølgelig de som står bakerst i køa fram for å komme først i køa til kassa som skal åpnes. Norsk køtaktikk på sitt beste - synes sikkert de som benyttet sjansen til å bli raskt betjent.

Er det rart utlendinger ser på oss som lite kommunikative og høflige? En slik oppførsel ville vært totalt fremmed på super'n i Canada. Der titter folk rundt seg og sier "after you" hvis en tilsvarende køsituasjon oppstår.

Jeg gremmes hver gang jeg er i Norge og opplever norsk høflighet på sitt dummeste. Skjerp dere!

 
 

Norsk kultur-eksport

Jeg har vel nevnt det en eller annen gang før - men det er morsomt å observere at noe spesifikt norskt er blitt et verdensbegrep.

Vi er jo vant til at ordene "ski", "fjord" og "quisling" er blitt vanlige begreper rundt kloden, men det er jo morsomt når noe så spesielt som Munchs maleri "Skrik" er synonymt med et situasjon når men ikke kan gjøre annet enne å skrike ut sin frustrasjon.

Slik også da det var lokalvalg i Canada i forrige uke. I Calgary var det et usedvanlig spennende og multikulturelt valg. Det kommer jeg kanskje kommer tilbake til - hvis skrivekløen ikke dør helt hen.

Men i Toronto, som skryter på seg på å være den mest multikulturelle og tolerante byen i hele Canada, så var det et usedvanlig kjedelig valg. Som en aviskommentator sa det; kun en reell kandidat - svært konservativ - med andre kandidater som kun var interessert i å rakke ned på denne ene kandidaten....

Dette avstedkom karikaturen nedenfor - som symboliserer at utvalget av kandidater i byen var så elendig at det var bare å gi seg ende over -  derfor Munchs skrik....

 

Max Manus

....har også kommet til denne byen.

Det er ikke ofte norske filmer kommer til kinoplakatene i nordamerikanske storbyer, men det har altså Max Manus klart.

Godt markedsført som "one of the best war films ever made" har den inntatt kinoen bare 100 meter fra kontoret vårt her i Calgary sentrum. Og skuespilleren snakker norsk - jippi... Ingen dubbing, slik man ofte har for vane i den dominerende engelsk-amerikanske kultursfæren.

Måtte mange kanadiere droppe innom. Det hadde vært å håpe, men jeg tviler vel egentlig. Max Manus er ikke satt opp på de dominerende kjedekinoene hvor de hollywoodske kassasuksessene casher inn penger, men på "Globe cinema", som jo egentlig forteller at den favner litt bredere enn den vanlige underholdnings-mainstreamen her på kontinentet.

Uansett - godt jobbet, Max Manus!

PS! ...og den kanadiske trailer-reklamen finner du på denne linken. Stilig - ikke sant?

Kjære Statens Vegvesen!

Nå ser vi at det skal åpnes opp for at eieren av en bil i Norge selv skal kunne velge bokstaver og tall på bilskiltet.

Sikkert ikke dumt, selv om alle guttene som noterer bilnummer langs veiene (for det er vel bare gutter som har dette som hobby...?)  sikkert får det verre med å finne ut hvor bilen kommer fra.

Men om man skal kunne velge bokstaver og tall selv - hvorfor skal norske bilskilt være så kjedelige i designen?

Denne blanke og kjedelige aluminiumsplata, med svarte bokstaver og tall. Den er jo ikke akkurat noe blikkfang? Selv om designet har blitt frisket opp de siste årene med den blå stripa på side med det norske flagget, helt sikkert i tråd med et eller annet EU-direktiv, så kan man ikke si at øynene dras mot skiltet når en bil kjører forbi...?

Hvor kjekt hadde det ikke vært med forkjellig design fra fylke til fylke, slik som vi har her i Nord-Amerika. I både USA og Canada varierer bilskiltene fra fra stat til stat (provins i Canada), og gjerne ispedd en del reklame og "imagebygging"av staten. I norsk virkelighet kunne dette blitt at:

• Alle VE- registrerte biler fra Midt-Norge kunne kjørt rundt med Trondheimsrosa og slagordet "Trivelige Trøndelag!" på bilskiltet.
• Alle biler i Nordland hadde midnattsol med slagordet "Nordland - midnattsolens land" under eller over registreringsnummeret.
• Agderbilene kunne hatt kyststripefarger og slagordet "Solkysten" på skiltet.

Og slik kunne fortsatt med fylke etter fylke med sine særegenheter. Men håpet om at det blir slike lokale variasjoner er vel egentlig ganske små. Statlige organer liker neppe slik "induvidialisering" av et velsmurt statlig system. Men vi skal da ha det litt gøy i hverdagen også...?

Se bare hvor kjekke bilskiltene fra Nord-Amerika ser ut. Layouten varierer sterkt, og så brukes bilskiltet til å markedsfører staten eller provinsen. Det tøffeste slagordet synes nå jeg at Idaho i USA har med "Famous potatoes". Så hvis du lurer på hvor de beste potetene kommer fra i USA, så kan du lese det av bilskiltene... Eller hvor Abraham Lincoln kom fra... ta bare en titt på skiltene nedenfor.

Så, kjære Statens vegvesen; forsøk å tenke "outside the box"! La oss ha opplyste trafikanter som kan lære noe av bilskiltene!

Det var disse potetene da... Idaho, of course!

Provinsen Nova Scotia i Canada er tydeligvis stolt over å ha de beste maritime traisjonene i landet.

Den beste puddersnøen finnes utvilsomt i Utah (spesielt Park City og Snowbird...)

 

Og Minnesota er tydeligvis amerikanernes svar på Finland...

Og vet du ikke hvilken stat Abraham Lincoln kommer fra, så vet du det nå!

New Mexico er tydeligvis den staten i USA som vil trollbinde deg mest...

Og skal du prøve lykken som sølvgraver, så bare dra til Nevada!

Og at Mantioba er den vennligste provinsen i Canada er det jo ingen tvil om!

Og hvis du lurer på hvor det er kaldest i Canada, så bare ta en titt på dette skiltet. Legg merke til at selve skiltet er laget med isbjørn-profil...

Dusteland eller foregangsland...?

Hjemlig debatt sett på avstand blir av og til litt patetisk. Ikke fordi alt er så mye bedre og finere i "det store utland" - men fordi det er lettere å sette det inn i et større perspektiv.

Som faksimilen fra gårsdagens Adressa om innføring av skjulte tobakksvarer i Norge, og hvor da selvfølgelig alle nordmenn, og spesielt trøndere, tror at Norge er det første land som gjør dette. Med tilhørende superlativer om dusteland, byråkrati, "la-oss-flytte-til-Sverige"-utsagn osv. Det å lese alle debattinnleggene om denne artikklene i går var nesten depressiv lesing. Den moderne urtrønderen i hvit t-skjorte, dongeribukse og tresko, med den umiskjennelige trønderbarten og sneipen i kjeften nesten lyste ut av spaltene...

Helt siden vi kom til Canada så har vi ikke sett tobakksvarer i dagligvarebutikken. Og ingen (bortsett fra erkekonservative amerikanske republikanere) vil vel anklage den konservative regjeringa i Canada for å være spesiell radikal, forkjemper for byråkrati og begrensing av den personlige friheten til folk flest.

Her har ikke tobakksvarene engang vært tilgjengelig i kassa på supern engang, tildekket eller ei. Her måtte du inntil i sommer gå til den spesielle "customer service" skranken og pent be om dine Prince eller Marlboro, som alle var behørig tildekket med skyvedører og gardinforheng, eller stuvet bort i skuffer.

I sommer ble det til og med innskjerpet slik at du ikke får tobakksvarer på supern i det hele tatt. Nå må du til bensinstasjoner eller kiosker for å få tobakk, for at du ikke skal bli fristet av røykesuget på vei for å kjøpe melk og brød. Helt utmerket mener nå jeg, men å innføre dette i Norge vil antageligvis utløse enda flere titusenvis av kommentarer fra folkedypet til ola dunk om hvor forferdelig det er å bo i Norge. Det virker som det er en utstrakt norsk holdning å være misfornøyd med alt som måtte komme fra styrende myndigheter, småanarkistiske som vi er.

Og her i Canada kan vi ikke engang merke at det har vært offentlig debatt om begrensing på tilgang til tobakksvarer. Og det betyr ikke at kanadierne ikke er engasjerte og bare godtar det som kommer fra myndighetene. Et forslag om å heve skattene her betyr at du nesten er politisk død. Og senest i forrige uke ble et politisk forslag om å heve parkeringsgebyrene for å få inn litt mer penger til bykassa lagt på is, til tross for at de er latterlig lave i forhold til norske parkeringsbøter.

Så ingen skal anklage kanadieren for ikke å være opptatt av innblanding fra myndighetene og innskrenkning av personlige valg. Men de har ihvertfall skjønt mer enn urtrønderen når det gjelder tobakk...

En ide for Trygg Trafikk...?

I USA markerer de i enkelte stater de omkomne i trafikken med hvite kors langs vegen.

Det er en konstant "reminder" når man kjører langs veien om hva som kan skje. En stille markering som er veldig synlig for oss bilister. Og som det ikke minst snakkes om i bilen når man kjører.

Vi har etterhvert kjørt forbi nokså mange slike kors. Trist er det å tenke på hva som har skjedd akkurat der, og spesielt når vi kjører forbi 2 eller 3 kors på samme plass. Den positive siden er at det gjør en selv mer oppmerksom og var for hva som kan skje. Absolutt en ide som bør vurderes av Vegvesenet og Trygg Trafikk istedenfor den årlige dødsmarkeringen langs E18 nedover Vestfold.

1. mai..? Hvilken 1. mai..?

Vi unner dere i Norge en fridag! Og dette året får dere jomen langhelg ut av det også.

Her er det desverre ikke så enkelt. 1. mai er en vanlig arbeidsdag. I det hele tatt er de ikke så radikale på helligdagene her. 8. mars var det heller ikke noe oppstyr omkring, hverken med kvinnetog i gatene eller med oppslag på nyhetene om likestilling...

Men vi skal vite å ta det igjen; 18. mai er helligdag her, så selv om ikke 17. mai er fridag, så blir det i år langhelg ut av det for vår del. Og hvis noen lurer på hvorfor det er helligdag på 18. mai, så er det jo selvfølgelig Victoria Day. Nei, ikke "Victory", men "Victoria", ja... Har man helligdager i den anglosaksiske kultursfæren, så er det selvfølgelig noe som har med tradisjoner å gjøre. Og salige dronning Victorias fødselsdag er jo absolutt noe å feire...

Cheers..., and Hurrai....!