Som en del av den nordamerikanske kulturen om å være sin egen lykkes smed, så flyter det offentlige rom og mediakanaler over av programmer og metoder for å få selvtillit i alle mulige dimensjoner. Hvordan du skal utnytte ditt potensial og hvordan du skal fokusere på de rette tingene hvis du skal lykkes - ikke bare i arbeidslivet, men også på det personlige plan.
Som traust - sikkert litt for mye traust - nordmann er det interessant å observere de både positive og mindre positive sidene ved denne kulturen.
Det postive er jo at nordamerikanere flest er flink til å kommunisere, fra de små "how-do-you-do"-frasene i heisen til møtepresentasjoner. Vi nordeuropeere blir ofte litt amatørmessige på det området, vi er ikke flinke nok til å pakke inn og "pinpointe" kommunikasjonen vår. Og enten man liker det eller ikke, så må man bare erkjenne at innpakningen i mange sammenhenger har noe å si. Om ikke alt, så er den en del av et totalbilde. Vi tror altfor ofte at fordi vi har en faglig solid fundert konklusjon, så tror vi at alle legger merke til den uansett hvor godt komuflert den egentlig er.
Som et resultat av dette, så er det grodd frem en hel industri som produserer litteratur, filmer og guider hvordan du skal få bedre "self-esteem". Oversatt betyr ordet noe midt mellom selvaktelse, selvfølelse og selvtillit, og egentlig burde vel dette være puttet inn under psykologi-merkelappen i fagavdelingen på bokhandelen, men så enkelt er det ikke. Når det blir business av sakene, så blir det egen avdeling. Med fokus på undertemaer som selvrealisering, psykisk oppbygging, coaching etc.
Og apropos business - i en av våre lokale bokhandlere så ser jeg at avdelingen for "well-being"/"self-esteem" nå er blitt betydelig større enn business- og management-avdelingen (som tradisjonelt er store avdelinger her i Nord-Amerika).
Lykke kan tydeligvis selges i mange innpakninger.
Recent Comments