Nå har denne bloggeren bestemt seg for å stå opp igjen - riktignok et par dager før påskedagen - men det får ikke hjelpe. Det blir som i Otto Nielsen's berømte vise: "He's dead - but he won't lie down", selvfølgelig uten sammeligning forøvrig for hva som er påskebudskapet og meningen i Otto Nielsen's vise.
Den eneste grunnen for denne oppstandelsen er dårlig samvittighet - og jeg tar meg i å argumentere som alle aktverdige journalister: ....for leserne.
Det er nesten pussig hvor selvopptatt man kan bli av å lage en blogg. Dårlig samvittighet for leserne? Hvile lesere? De jeg alri ser, eller sjelden hører fra? Eller de nærmeste familiemedlemmene, som jeg vet er innom titt og ofte for å se på pludringa? Vel, sikkert en blanding, men som for alle forfatterspirer, så blir nok virkelighetsoppfatninga litt for egosentrisk fokusert i forhold til hva som er den relle betydningen.
Men, siden det er en stund siden vi har vært online med være pludringer, så blir den neste dryppene delvis historieskriving for februar/mars (og legg merke til at ordet "historie" nesten kommer automatisk, til og med jeg er farget av den moderne verdens filosofi om å betrakte alt over 2 uker gammelt som passe...). Her er det tydelig er skjerpings trengs i flere dimensjoner!
Men når dere nå ser at påskebudskapet blir lest opp av paven på Dagsrevyen på 1. påskedag (det er vel desverre snart det eneste som finnes om påskebudskapet i media i Norge....), så ta det gjerne som en oppfordring til å ta en tur til Roma og Peterskirken. Uansett hvor katolsk eller luthersk man er, så er det noe eget og spesielt å vandre igjennom den enorme kirka, for ikke å snakke om å være på toppen av kuppelen. En del trappetrinn er det jo får å komme til topps, men det er vel verdt turen. Utsikten er enorm, og det er jo noe spesielt med å være på toppen av verdens største katedral.
Og glem nå ikke påskebudskapet, da! Det er for viktig til bare å legges i ei skuff...
God påske!
Recent Comments