SmallTalk

Påskeoppstandelsen

Nå har denne bloggeren bestemt seg for å stå opp igjen - riktignok et par dager før påskedagen - men det får ikke hjelpe. Det blir som i Otto Nielsen's berømte vise: "He's dead - but he won't lie down", selvfølgelig uten sammeligning forøvrig for hva som er påskebudskapet og meningen i Otto Nielsen's vise.

Den eneste grunnen for denne oppstandelsen er dårlig samvittighet - og jeg tar meg i å argumentere som alle aktverdige journalister: ....for leserne.

Det er nesten pussig hvor selvopptatt man kan bli av å lage en blogg. Dårlig samvittighet for leserne? Hvile lesere? De jeg alri ser, eller sjelden hører fra? Eller de nærmeste familiemedlemmene, som jeg vet er innom titt og ofte for å se på pludringa? Vel, sikkert en blanding, men som for alle forfatterspirer, så blir nok virkelighetsoppfatninga litt for egosentrisk fokusert i forhold til hva som er den relle betydningen.

Men, siden det er en stund siden vi har vært online med være pludringer, så blir den neste dryppene delvis historieskriving for februar/mars (og legg merke til at ordet "historie" nesten kommer automatisk, til og med jeg er farget av den moderne verdens filosofi om å betrakte alt over 2 uker gammelt som passe...). Her er det tydelig er skjerpings trengs i flere dimensjoner!

Men når dere nå ser at påskebudskapet blir lest opp av paven på Dagsrevyen på 1. påskedag (det er vel desverre snart det eneste som finnes om påskebudskapet i media i Norge....), så ta det gjerne som en oppfordring til å ta en tur til Roma og Peterskirken. Uansett hvor katolsk eller luthersk man er, så er det noe eget og spesielt å vandre igjennom den enorme kirka, for ikke å snakke om å være på toppen av kuppelen. En del trappetrinn er det jo får å komme til topps, men det er vel verdt turen. Utsikten er enorm, og det er jo noe spesielt med å være på toppen av verdens største katedral.

Og glem nå ikke påskebudskapet, da!  Det er for viktig til bare å legges i ei skuff...

God påske!

Feriemål (5)

Det har vært litt sløvhet i ferieforslagene den siste tiden. I det hele tatt har bloggeaktiviteten ligget litt tilbake for det ønskelige. Men av og til er det andre prioriteringer som må til, kombinasjonen av en del nattevåk med Angelica og mye arbeid gjør at bloggefrekvensen gikk kraftig ned.

Her er et feriemål som bør friste de fleste, enten man er interessert i sol og bading, sporty ferie eller litt kultur. Madeira er målet, og det er ei øy full av overraskelser. Lang historie, spennende byer og mange spennede turmål gjør at den kan anbefales pådet varmeste. Direktefly for mange norsk byer gjør at den er lett tilgjengelig også.

For de som absolutt elsker sandstrender, så er det bare å glemme øya. Finnes ikke ei sandstrand her, da dette er ei vulkansk øy med klipper bratt terreng som går rett ned i havet. Men det er mer enn nok av badeanlegg og sol får man like mye av som på Kanariøyene.

Madeira har et vell av turmuligheter. En veldig spesiell sak er levadavandring, som kort sagt er kanalvandring. Levadaer finner overalt og er kort sagt milelange vannkanaler som har vært bygd gjennom hundrevis av år for å bringe vann frem til landsbyer og marker. Disse vandringene kan gå gjennom daler og skog, langs landbyer (som dere ser på bildene), og kan være tidvis spennende da kanalene av og til er bygd langs fjellsider hvor det ikke nødvendigvis er en fordel å se ned.

For de som liker fjelltopper, så kan de klatre opp på topper i 2000 meters høyde, eller ta lange turer inn i avsidesliggende daler.

Byen Funchal er koselig, har mye historie og kultur, praktfulle orkideer, og mange gode spisesteder. Siden dette er en del av Portugal og ikke Spania så har de også en del andre tradisjoner og matvaner som er verdt å utforske.

Madeira var ei viktig øy i seilskutetiden. Her fikk skutene ferskvann og frisk frukt og mat før de gav seg i kast med seilasene over Atlanteren og sørover mot det fryktede Ekvatorbeltet. Her var også Amundsen innom på turen på Sydpolen. Og det var ikke før skuta lå til ankers utenfor Funchal at han avslørte for mannskapet at målet var Sydpolen og ikke Nordpolen. De som ikke ville bli med fikk anledning til å gå i land på Madeira for så å ta turen tilbake til Norge.

Kort sagt, et reisemål hvor de fleste vil trives. God tur!

Feriemål (4): Pacific Crest Trail

Dette er en utfordring for den vandreglade. Vi har jo Grensesømmen i Norge (vandreruta langs grensa til Sverige, som er blitt imponerende godt merket de siste årene...), men denne tar kaka.

Pacific Crest Trail (PCT) er kort sagt vandreruta som går fra Mexico til Canada gjennom vestkyststatene. Lengden er på 2600 miles (i overkant av 4000 kilometer).

Opprinnelsen til denne ruta daterer seg tilbake til mellomkrigstiden, da KFUM (YMCA) i USA arbeidet med å merke stier i statene California, Oregon og Washington, på samme måte som Turistforeningen gjør i Norge. Men det var først i 1968, da Kongressen vedtok en egen lov for National Scenic Trails, at den fikk vind i seilene. På den tid loven kom var det kun PCT og Appalachian Trail i det østlige delen av USA som var inkludert i systemet, mens det siden er et utall av merkede ruter som har kommet til.

Ruta er unik - den får med seg noe av det beste langs vestkysten, til tross for, som dere kan se av kartet, at ruta slett ikke er noen kystrute; den går svært mange mil inne i landet. Men den har med seg høydepunkter som:

• • Mojave-ørkenen

  • Sierra Nevada

  • Mount Whitney

  • Yosemite National Park

  • Marble Mountain

  • Russian Wilderness i det nordlige California

  • Vulkanene i Cascades

  • Crater Lake

  • Columbia River dalen

  • Mt. Rainier

Dette er nødvendigvis ikke en tur for kun de spreke; de aller fleste går kun noen etapper hvert år, og så forsøker de gjennom noen år å ha gått hele turen. Men det finnes ei eksklusiv liste av personer som har klart hele turen på en sesong, og de står det respekt av! Første gang det skjedde var i 1952, men så gikk det helt til 1970 før en gjeng med personer gjennomførte den samme turen (den komplette navnelista finner du på linken nedenfor). Og i løpet av det siste tiåret så har popularitetene til denne ruta økt dramatisk, på samme måte som alle slags opplevelses-ferier.

Så for dere ambisiøse så er det bare å impregnere vandreskoene og legge en femårsplan for hvordan dere kan dekke de 4000 kilometrene. Og hvis nå noen av dere ringer eller sender en mail om noen år om at ruta er fullført, så skal jeg ærbødigst bøye meg i støvet (og tipse VG, da en slik bragd absolutt fortjener omtale...).

Hvis du vil lese mer om denn spreke turen, så finner du masse informasjon på hjemmesidene til PCTA (Pacific Crest Trail Association).

 

Feriemål (3); Sprek fjelltur

Aller helst vil jeg jo anbefale den norske fjellheimen - ingenting er bedre ferie enn den. Og for dere som vil ha turforslag utenom de tradisjonelle Jotunheimen-rutene; få tak i siste helgs Dagens Næringsliv. Der er det en lang artikkel om 9 kjempeturer som går utenom de vanlige "autostrada"-stiene i de mest kjente fjellområdene.

Når det er sagt så er det visse turer som står høyt på lista i utlandet også.  En av dem er toppturen til Mont Blanc, av noen misfortsått til å være Europas høyeste fjell. Det er jo det i vår del av Europa, men siden Europa også omfatter støstedelen av Kaukasus i de fleste geografers oppfatning (noen helt klar definisjon av Europas "østlige grense" finnes ikke, så derfor er det den rådende oppfatning blant flertallets av verdens geografer som teller), så er det Erebrus som er det høyeste fjellet i Europa.

Men for de fleste av oss så er Mont Blanc et mer en bra nok mål, og det er heller ikke så krevende som mange tror. Har man erfaring fra norske fjell, så holder det vanligvis i massevis. Og det er faktisk bare en 2 dagers tur fra det kjente alpestedet Chamonix, som ligger i dalbunnen 3900 meter under toppen. Helt siden Tore Hassel og jeg hadde et spontanforsøk på denne toppen under InterRail i 1982, har denne hvite toppen ligget og summet i bakhodet. Den gangen snudde vi halveis fordi vi ikke hadde med det nødvendige utstyret (vi hadde til og med leid fjellsko i Chamonix....). Og nå begynner det snart å nærme seg 30 års-jubileum for det første forsøket, så da kan det jo ikke skade med et nytt forsøk?

Visse ting kan man ikke gjøre noe med, og for denne turen er det høydesyke og dårlig vær som er de mest uforutsigbare faktorene. Blir man rammet av høydesyke så er det bare en ting å gjøre, og det er å snu føttene 180 grader og tusle ned. Og er man uheldig med været, så kan det komme en halvmeter snø i 3-4000 meters høyde på Mont Blanc-massivet selv sommerstid, og da er toppmulighetene gone for en ukes tid. Men bortsett fra dette så kommer man langt med sunt norsk fjellvett på denne toppturen.

Som en kuriositet kan det nevnes at det har vært en del kjente personer på toppen som man normalt ikke ville tro var "fit" for en slik tur. USAs fremtidige president Theodore Roosevelt var på toppen da han var på bryllupsreise med sine kone i 1886, og pave Pius XI, var på toppen fire år senere. Denne paven kjent for sine fjellturer og fjellklatringer, og han har da også fått en av de fem rutene til toppene oppkallt etter seg - "The Pope Route".

Husk bare en par ting; overnatting på den mest vanlige ruta (Gouterhytta i 3800 meters høyde) må bestilles noen måneder i forveien. Og for all del; tegn forsikring i Chamonix. I alpene lar de deg betale hvis du må fraktes ned (beinbrudd kan selv de beste få...), ikke tro at redningstjenesten kommer og plukker deg opp vederlagsfritt slik det er i Norge.

Fortsatt interessert? Skaff deg boka ovenfor, den gir alt av informasjon som trengs.

God tur!

Feriemål 2; kanskje unngå disse?

Det er alltid greit å ha en oversikt over hvilke feriemål man IKKE bør reise til. Det eliminerer mange eksotiske land.  Og ser man på denne krimstatistikken for verden, så blir vel løsningen at man får holde seg til gamlelandet i år også...

 

Feriemål 1: Hva med en nostalgitur for drømmere...?

Vi passerer snart vårjevndøgn, og da må man starte ferieplanleggingen for alvor. Da vil denne lille spalten, som tidligere hadde det pretensiøse navnet "Idebanken", komme med en del forslag til reisemål for den oppdagelseslystne, og spesielt den som har ambisjoner om å unngå sommerens køsystem på Mallorca eller Gran Canaria.

Det første tipset henvender seg til alle drømmere på en viss side av den politiske skalaen; det er fortsatt mulighet til å oppleve drømmesamfunnet som tidligere preget halve Europa, spesielt den delen som befant seg på østsiden av jernteppet....

Benytt sjansen nå før den forsvinner! Landet er Hviterussland, hovedstaden er Minsk og herskeren heter Lukasjenko. For den som ønsker flere reiseopplysninger, så kan man lese denne artikkelen i Aftenposten, den forteller om nyere reiseerfaring i landet. Et møte med herskeren lar seg neppe ordne på en ordinær ferietur, men forsøk noen enkle demokratiske markeringsøvelser på Uavhengighetsplassen (sic..., hvilket navn..) i sentrum av Minsk, så er det stor sjanse for å få til et spontant møte med hans trofaste tjenere.

Den tidligere lederen for typografenes fagforening i Aftenposten, Gunnar Nordby, ville ha elsket en slik tur. Han var vel den mest profilerte beundreren av det øst-tyske regimet før muren falt på slutten av 80-tallet. Alle som husket de politiske debattene på fjernsynet på den tiden vil huske den røslige røsten som rett og slett stolt av dette regimet, fordi alle hadde jobb og det var barnehager for alle!

Han hadde tydeligvis glemt å sjekke hva meningsmålingene i landet syntes om hverdagen, men det er nødvendigvis ikke så viktig for en ihuga venstreradikaler som er så hellig overbevist om sin egen sak at det ikke skader å knuse noen egg for å oppnå det man ønsker, spesielt ikke når man betrakter seg selv som folkets store representant.

God tur! Og husk å sende reisebrev til denne bloggen, vi venter i spenning!