SmallTalk

Konfirmasjon i SFO

Palmesøndag i påsken ble Stine konfirmert i Sjømannkirka i San Francisco.

Etter både barnedåp og konfirmasjon de siste årene er denne kirka nå en god nummer to kirke for denne familien. Riktignok skifter prestene omtrent hver gang vi er innom, men slik er det i Sjømannskirkene - i forhold til andre kirker er prestene ment å rotere med noen års mellomrom.

 

Kjekt var det ihvertfall at presten Hans Jørgen Svartvassmo har vært både Stine og Vildes konfirmasjonslærer på nettet. Det er jo greit å møte presten fysisk en gang i løpet konfirmasjonstiden, ihvertfall...

 

Totalt var det fem konfirmanter i kirka på denne søndagen, tre fra SFO-området og to fra Calgary. Den andre fra Calgary var Ingeborg Rismyhr, og begge er avbildet med den fine utsikten fra balkongen på kirka nedenfor.

Kirkekaffe er noe Sjømannskirka virkelig kan arrangere, det har vi fått bevist både i barnedåpen og konfirmasjonen. Selv om de tradisjonelle vaflene ikke var der, så bugnet bordet over av alle mulige andre godsaker. Vaflene er der tydeligvis døgnet rundt ellers når de ikke har kirkekaffe.

Og så hadde vi en god lunch/middag på Grand Cafe i sentrum av SFO sammen med familien Rismyhr før de måtte dra tilbake til Calgary senere på kvelden.

Christian og Ingeborg; dette er samme sted som vi hadde middagen etter barnedåpen i 2009 - til og med samme bordet. Visse tradisjoner begynner å sitte som de skal...

 

Stine og Ingeborg på balkongen til Sjømannkirka med utsikt over San Francisco Bay:

 

Kirkekaffe etter konfirmasjonen (Vilde og Angelica til venstre, AK til høyre):

 

Konfirmasjonsmiddag på Grand Cafe:

 
 

Halloween

Denne gang var Norges-besøket usedvanlig godt timet.

Å være i Norge framfor Canada denne helga betyr at man slipper halloween-feiringa. Og det er ikke meg i mot.  Jeg har en merkelig "grumpy-old-man"-holdning til denne superkommersielle skikken som har gått over alle støvleskaft for å sikre handelstanden mer omsetning.

Og hadde det vært ei norsk anti-halloween forening - så hadde de vært sikret ihvertfall et livsvarig medlem fra dag en.

Angelica - 2 år

Da den lille dame har lagt seg til litt gode vaner med å feire bursdagene sine i lufta på vei fra et kontinent til et annet (i fjor som i år...), så måtte bursdagen arrangeres noen dager før dagen.

Med denne våren og forsommeren som har vært så langt her i Calgary, så kommer jo denne regndressen fra bestemor og bestefar godt med. Og så er det skikkelig regndress slik vi er vant med i Norge, slikt finnes jo knapt å oppdrive her. Barn leker da ikke ute i dårlig vær, må vite...

Morsomt på bursdagen var det også at familien Larsen stakk innom, iført western-style a la Calagry Stampede. Cowboy-hatt gjør susen i disse tider, og du blir slett ikke sett på som noen særing når du kommer gående med det i begynnelsen av juli i Calgary. Fra venstre er det Ann Karin (som nå har passet på Angelica siden midten av juni når Anne Karin har vært på jobb), Bjørnar, far Arne Johan, Borghild (som var det første navnet Angelica begynte å uttale sånn noenlunde...) og mor Linda. Bare så synd at denne familien er en av de expat-familiene som i sommer flytter tilbake til Norge....

Se hva jeg har fått...!

Men trenger jeg å bruke det nå, da?

Familien Larsen

Gee, iskake, det er godt det...!

Calgary Stampede

...er i gang fra i dag.

Denne morsomme saken som pågår i 10 dager setter det meste av byen på hodet, og gjør de fleste arbeidsplasser (bortsett fra utelivsbransjen...) veldig ineffektive.

En morsom liten sak er at de aller fleste kontorer og butikker på gatenivå maler vinduene med alle mulig wester- og stampede-motiv. Det lyser litt opp i det, og sikrer sikkert mange håpefulle kunstspirer lit hardt tiltrengte penger. Og, som dere ser av bildene under, så liver det da litt opp i ellers så kjedelige betong- og glassomgivelser.

Canada Day

På torsdag var det Canada Day på dette kontinentet, Canadas nasjonaldag, med mye festivitas og fri fra jobben.

Kandierne har, i motsetning til svenskene, skjønt at skal de få blest og oppmerksomhet rundt nasjonaldagen, så må de gjøre den til fridag. Nå er riktignok ikke alt like mye stengt her på nasjonaldagen som i Norge på 17. mai, men nok til at det blir litt ekstra arrangementer rundt dagen.

Og vi hadde en deilig dag i Heritage Park her i Calgary, som er Canadas største friluftsmuseum. Omtrent som Sverresborg folkemuseum i Trondheim, bare litt større skala, og som fokuserer mye på hvordan livet var for ca 100 år siden her på prærien. Angående skalaen, så går det ikke noen dampjernbane eller dampbåt i fullskala på Sverrresborg, men koselig e de jo læll! Skal se om vi ikke får lagt ut noen bilder om Heritage Park om noen dager, så kan dere få litt innblikk i denne store friluftsparken.

Og på toppen av det hele har vi jo dronningen på besøk i disse tider. Og det skal man ikke kjimse av her. Dronning Elizabeth er på sitt 23. besøk i Canada siden hun ble regent (når var det forresten, hun har jo til og med hatt Winston Churchill som statsminister....?!). På Canada Day var hun selvfølgelig i Ottawa, med all den festivistasen som var der, men dagen før var hun i Halifax i forbindelse med en markering av den kanadiske marinens 100-års jubileum. Stilig med over 100 marinefartøy på havna i Halifax som gjorde honnør mens dronningen seilte forbi. The Lady is still going strong!

17. mai

...ble i år feiret på 15. mai.

Litt praktisk tilnærming til dagen må man ha når den 17. er på en mandag og vi slettes ikke har fri på jobben fordi det er norsk nasjonaldag.

Derfor hadde familien Ekkje dratt i gang en skikkelig feiring 2 dager før dagen i hagen sin, som ligger behagelige 5 minutter bortenfor der vi bor.

Rundt 100 personer fra det norske Statoil-miljøet var der med smått og stort - og konklusjonen kan bare bli en, det var trivelig og atter trivelig!

Her ser dere noen bilder fra dagen, det ene er 17. mai-toget som marsjerte på fotballbanen - til litt forundring for de kanadiske naboene som sto på balkongene og bivånet dette opptoget med flagg og folki fine klær. Vi vitset om hvor mange minutter det kom til å ta før politiet dukket opp, men tydeligvis så vi uskyldige nok ut til at ingen ringte 911. Dette var uten tvil Calgary's største 17. mai tog - hvis det da var noen andre i det hele tatt.

Serveringa var upåklagelig, med litt bidrag fra alle sammen ble det mat for alle smaker. Og været var fra sin beste side i mai. Til og med leker for barna ble arrangert av den ivrige foreldrekomiteen - og barna og ungdommen fikk lokket med seg foreldrene ut på forballkampen...

Så når 17. mai endelig dukket opp på mandagen, så var vi egentlig godt fornøyd. Som med julegavene - det er kjekt med alt som er unnagjort...

Torger og June - takker for et knall arrangement!

17. mai - toget, det stiligste toget i Canada øst for Rocky Mountains...

 

Festbordet i hagen

Det lokale korpset hadde lært seg alle de kjente sangene - det var litt verre med oss voksne og tekstene...

Angelica ivrig tilskuer til ballkastinga - det er ikke lett å skjønne hvordan det går an å hive så hardt...

 

Expats takkes av...

Det er ikke mye dere får høre om jobben her i Canada via denne bloggen - og det er vel kanskje litt bevisst fra min side. Og så lenge vi stort sett blir uthengt som miljøsvin i de fleste norske media, så er det nokså greit å forholde seg litt passiv i den sammenhengen. Vi har jo offisielle kommunikasjonskanaler til å fortelle dere om hva vi holder på med, og det får holde - ihvertfall i disse globale mediene.

Med det går jo an å fortelle at det er et godt sosialt miljø blant de utstasjonerte expatene her (stort sett nordmenn, men ikke 100%...). Så godt er miljøet at når noen av de avsluttet sine engasjementer i Calgary før juletider, så måtte jo slikt markeres.

Derfor var det stor avslutningsfest for tre av de som reiste hjem før jul. Med Mariann Skeide og Linda Solberg som ivrig arragementskomite så blir det jo bra stemning, mye latter og mange minner.

Bildet viser de tre utstasjonerte som nå har reist tilbake til Norge; Jan Ove Stav og Rolf Utseth (med trønderbart for anledningen, siden begge to returnerte til Trøndelag) og Hilde Iversen i midten, med cowboyhatt.

Til dere hovedpersoner: DVD med alle bildene og videosnutter er underveis i posten. Det ble for mange GB til å sende over nettet...

Godt nytt år!

Selv feriesløve bloggskrivere våkner en gang fra dvalen. Denne også, selv om det tok lenger tid enn jeg regnet med.

Et hjertelig godt nytt år! Spesielt til alle dere vi ikke har fått sagt det til, enten dere befinner dere i Canada, Norge eller noen andre steder.

Vel tilbake i Calgary etter to slitsomme fram- og tilbakereiser med KLM og mye ventetid i Amsterdam, har vi kommet inn i tralten igjen. I motsetning til når vi reiste til Norge, hvor det tok 5-6 dager før Angelica fikk snudd døgnrytmen og gav oss nattefred, så har det gått veldig bra da vi reiste tilbake. Fra første natt har hun sovet usedavanlig godt, og det er ikke minst foreldrene glade for. Nå har hun sovet 11 timer i strekk to dager på rad, så det ser da ut til at det var godt for henne også å komme hjem til den vante senga.

Vi markerer det nye året med de to bildene nedenfor. Det ene er en av nyttårsrakettene våre fra onkelt Bernt spontaninnkjøpte fyrverkeribatteri på nyttårsaften, og det andre er Thomas og Vilde med noen av stjerneskuddene sine, alt foreviget i Romolslia (i Trondheim, selvfølglig, for de som måtte lure på det...).

Lykke til i det nye året, alle sammen!