...er en kjent og kjær melodi av Åge Aleksandersen.
Akkurat når denne lille epistelen publiseres, så befinner vi oss faktisk der du ser på kartet, nøyaktig halveis mellom Calgary og Frankfurt.
Fire og en halv time fra Calgary, og fire og en halv time igjen til Frankfurt.
Klokka er litt over ett om natta i Norge, litt over fem om ettermiddagen i Calgary, og ti om kvelden her på østsiden av Grønland. Tidssoner og nattflyvning er merkelige greier, og vanskelig å venne seg til.
Nå har jeg samlet på mye rart i livet, og arkiveringsmanien er fortsatt tilstede på visse områder.
Men jeg har aldri hatt hangen til å samle på servietter. Det var da også en typisk jenteting i barndommen, da var det mer guttete å samle på bruskorker. Skjønn det, den som kan...
Men jeg fikk et akutt samlebehov for servietter da vi fløy med Icelandair fra Norge til Canada etter sommerferien. Det var den tøffeste miniservietten for drinker jeg noengang har sett... så enkelt kan det gjøres for å markere seg som litt original og formidle noe som kan få de små grå i gang. Og som også ga visse tanker når man tittet ned på Norskehavet og lot tankene fly til denne Ingolfur Arnarson, som faktisk klarte å navigere fra Norge til Island. Og det uten GPS. Skjønn det, den som kan...
Er man passe flygal - så er man passe flygal.
Sykdommens opprinnelse er ukjent, medisin for å kurerere sykdommen er ukjent, men symptomene er de samme for alle som er smittet; lett rastløse blikk opp til himmelen opptil flere ganger om dagen - for å sjekke om det er noen interessante kondensstriper.
Så til tross for at Calgary ikke er verdens navle når det gjelder trafikk på egen flyplass, så ligger vi lagelig til når det gjelder trafikk fra Europa til den amerikanske vestkysten, og når det gjelder trafikk fra en del amerikanske byer til Asia (storsirkelnavigasjon på den nordlige halvkule er den korteste vei mellom verdensdelene, derfor går flyene langt mot nord...).
Som for eksempel flyet nedenfor. Catchet på et middels teleobjektiv i strak linje vest-nordvestover på vei over Calgary. En kjapp forstørrelse av bildet i Photoshop gjorde at konturene av logoen til Cathay Pacific så vidt var synlig på denne jumbojet'n, og da var det jo opplagt at dette måtte være ruta mellom New York og Hong Kong. Voila...!
Kanskje ikke akkurat så nyttig informasjon der og da, men et av hverdagens små puslespill som det jo er greit å løse når man allikevel nyter vårsola på verandaen.... Geografi er gøy!
For andre er det en skrekk, men for den som har en forkjærlighet for disse maskinene i lufta, er det nesten gøyere jo mindre flyet er.
Og i august fikk jeg gjenopplevd mange kjekke flyminner fra Nord-Norge på 80-tallet.
For hva er vel mer "like flying" enn å humpe avgårde i en Twin Otter?
Verdens beste fly...?
Dette flyet er så derfinitivt en del av den kanadiske identiteten på samme måte som hockey.
I august hadde attpåtil den kanadiske dagsrevyen et 10 minutters innslag om nettopp Twin Otteren fordi produksjonen av dette legendariske flyet er gjenopptatt i år etter å ha ligget brakk i 20 år. Ikke av Bombardier som opprinnelig produserte flyet, men av en liten flyfabrikk her i Calgary og i Victoria i British Columibia som har det klingende navnet Viking.
Dette fantastiske flyet, som Widreøe en periode på 70-tallet var verdens største operatør av, ble det produsert totalt 850 stykker av. Så selv om produksjonen stoppet for 20 år siden, er fortsatt er det 650 av disse maskinene som flakser rundt omrking i verden, enten i minus 40 grader i Antarktis eller jungelflygning i Afrika.
Flyet ble spesielt konstruert for såkallt "bushflying" i det nordlige Canada. Et robust fly som kunne tåle dårlig vær, lande på an kort bane - og ta av på en enda kortere bane, var noen av kravspesifikasjonene på midten av 60-tallet da produksjonen startet.
Flyet er jo ikke stort, og setene innvendig er knøttsmå. Tre personer i bredden, og som dere kan se av bildet - når man sitter i midtsetet på første rad så er det som å sitte i cockpiten. Ingen dører der nei - og hvis man skal strekke sine lange bein så er det praktisk å ty til cockpitinngangen.
Passasjer på fremste seterad - da er du copilot..!
Den moderne utgaven av flyet (400-serien) bygges over akkurat samme lest som de tidligere, men det puttes inn moderne elektronikk istedenfor de manuelle kontrollinstrumentene som er i dagens Twin Ottere.
Det er rett og slett et marked for et skikkelig robust fly som Twin Otteren, og hvis man ser på kartet for Canada så kan man forstå det. Her er det ødemark som er 20 ganger større enn Norges flateinnhold, og den såkallte "bushflying"-aktiviteten er høyst levende. Fjerntliggende steder med et fåtall personer, enten det er fastboende, gruver, jaktfolk eller forskere krever et solid fly som spesielt tåler det røffe vinterklimaet. Det er ikke til å forundres over at Widerøe tittet over til Canada når de har valgt fly opp gjennom årene.
Kos dere med mer stoff om Twin Otteren ved å klikke i vei her. Det er nesten som man burde tatt opp tankene om flysertifikat igjen...
Avgang fra "stripa vår" i ødemarka i Canada...
Selv om det fortsatt er mulighet til å bli "airline champion of the month", så publiserer vi i dag den som leder konkurransen.
Christian har klart å få 14 av 16 riktige, så det er en klar ledelse så langt. Klikk på denne linken for å se hans besvarelse, og samtidig kan dere beundre det blide åsynet til Christian-gutten.
Det ser til og med ut til at bildet han har sendt inn er tatt ombord i et fly, så det passer jo godt inn i flystilen. Setetrekket tilsier at det er et SAS-fly, kan ikke det stemme Christian?
Lykke til med dere andre!
Det er "in" med quizzer for tiden. Aftenposten har mange egne quiz-sider på nettet, og VG har kommet med et eget quiz- og sudoku bilag på hver fredag denne sommeren. Lærerike kan også være, så siden denne bloggen har det pretensiøse navnet Idebanken, så er det kanskje på tide at det kommer ut noe nyttig stoff her også. Noen vil jo si at dette også er fullstendig unyttig informasjon, men det får stå sin prøve. Preferansene på hva som er nyttig informasjon er så ymse.
Vel, vi starter med en konkurranse, i den gode quiz-tidsånd vi lever i. Og premiene er høye; nemlig ros og god omtale på denne bloggen!
Siden forrige innlegg handlet om fly, så kan vi ikke slippe det ennå. Nedenfor ser du et bilde av fire fly fra fire forskjellige selskaper. Hvilke selskaper tilhører disse flyhalene?
Noe er sikkert veldig lett, og forhåpentligvis er noe vanskelig. Den eneste hjelpen der får er at de fire selskapene hører hjemme i tre forskjellige verdensdeler.
Og så må dere være smarte da; ikke legg inn svaret som kommentar på denne meldingen, da blir du helt sikkert ikke den eneste som vil ha rett svar! Send meg en e-post ved å klikke på linken "E-mail me" i venstre kolonne.
Lykke til!
Det er bare å innrømme det. Det er nokså morsomt å fly, ihvertfall når det er god utsikt og man ser noe nytt. Derfor er det viktig å velge riktig side av flyet når man er på langtur, så slipper å få sola i trynet når man titter ut. Kort sagt, man drar over Atlanteren fra Euroa, så må man booke et K-sete, fordi da kan man se Grønland så nydelig som på dette bildet.
Ofte er det bare grått og kjedelig når man flakser over disse områdene, men det var bare topp da vi fløy fra Frankfurt til Calgary sist søndag. Spesielt på østkysten av Grønland, hvor vi fikk med oss landstripe, isbreer, haugevis av kalvede småbreer som fløt omkring i havet. Egentlig føler man seg ensom når naturen virker så øde og mektig. Og flyet har jo bare to motorer, så ingen motortrøbbel er ønskelig når man er 2-3 timer borte fra nærmeste aktuelle landingsplass i dette isødet.
Det er når man ser Grønland i et slikt perspektiv at man kan begynne å fatte hvor stor Nansens bragd var da de labbet over Grønlandsisen på slutten av 1800-tallet. Med det enkle mottoet "Til vestkysten eller døden". Og det uten GPS, radio, blogg til å fortelle om hvor slitsome alle marsjdagene er (slik dagens reklamesponsede ekspedisjonsledere må gjøre).
Det er bare å glede seg til de neste påskeskiturene!
Recent Comments