Man undrer seg over en del ting når man farter rundt i et annet land.
En av undringene i dette landet er Canadian Legion. Det tok jo ikke så lang tid før vi skjønte at dette måtte være veteranforeninga for tidligere soldater. Det gir seg nesten selv av navnet. Og når vi i tillegg kunne se hvordan mange av inngangene til Canadian Legion hadde herold-lignende emblemer, så måtte jo dette bare være stedet for soldatveteraner.
Det som var det besynderlige, og grunnen til at vi begynte å undres over hva dette var for noe er - at du finner dem overalt.
Omtrent uansett hvor liten byen eller tettstedet vi kjørte gjennom var, så kunne vi nesten være sikker på å se et lokale for Canadian Legion. Og dette er jo litt forunderlig i forhold til hva vi er vant til fra Norge. Riktignok har vi mye oppmerksomhet fortsatt omkring krigen (dvs andre verdenskrig...) i Norge, men veteranforeninger...? Hvor finnes de...? Ihvertfall ikke særlig synlig, og de foreningene det vel er mest oppmerksomhet om i Norge er vel de som FN-soldatene fra 80-tallet og utover har stiftet.
Men for å forstå dette så må man grave seg ned i historien - igjen. Ingen forbinder vel egentlig Canada med å være noen stor krigsmakt, heller tvert imot. Men gjennom sin deltagelse i det britiske samveldet gjennom to verdenskriger har de vært solidariske med UK i tykt og tynt, også på slagmarken.
Nylig fikk vi illustrert dette gjennom en av fjorårets storfilmer her i Canada - "Passchendaele", som ble nominert til priser og fikk stor oppmerksomhet. Dette forunderlige navnet, som er det uskyldige navnet på en belgisk landsby, er stedet for noen av de blodigste slagene under første verdenskrig. Sammen med Somme er vel Passchendaele selve symbolene på den første verdenkrigs meningsløsnhet.
Men her i Canada er det også et navn til å være stolt over, fordi det var canadiske tropper som til slutt erobret stedet og drev tyskerne tilbake, etter at det var gjort allierte forsøk i månedsvis på å forsere fienden. Totalt ofret canadierne over 16 000 personer på denne slagmarken, for noe som for mange må ha vært uendelig langt unna og uten relevans for å forsvare Canada.
Med slike kamperfaringer og oppofrelser blir det veteranforeninger - og mange offentlige markeringer.
Et av utslagene er at 11. november hvert år, så er det fullstendig politisk uakseptabelt å være offentlig person i Canada, og ikke gå med den rød-svarte blomsten i knapphullet. Vi som er fra et så uvitende land som Norge skjønte jo ikke et kvidder sist høst om hvorfor så mange gikk med denne blomsten i november i fjor. Var det en helsekampanje, a la rosa sløyfer for brystkreft? Politisk markering av noe slag..? Neida, det er solidaritetsblomsten som alle bærer for å markere avslutningen av første verdenskrig 11/11-1918 (klokken 11). Og den markeres med full offentlig deltagelse. Fortsatt, selv snart 100 år etter fredslutningen.
Er det til å undres over at første verdenskrig i den anglosaksiske kulturkrets kalles "The Great War"? Mens vi i Norge stort sett forbinder med første verdenskrig ned norske handelskip som ble torpedert, og noen tusen sjøfolk som forsvant. Og de finnes det desverre få minnesmerker av i Norge. Sjøfolk og krigsseilere har bestandig hatt vanskelig for å komme til orde i norsk offentlighet og politisk virkelighet.
Og våre markeringer blir litt puslete. De er vel stort sett begrenset til kransenedleggelser på noen krigsmonumneter. Og som stort sett blir forbigått i stillhet av media. Er det fordi vi hadde for lite lidelser som land? At vi kom stort sett velberget gjennom krigen? Selv om det uansett ikke blir noen trøst for de som ofret livet, for all del.
Men det stemmer ihvertfall godt med statistikken. Få land i Europa hadde færre tap under andre verdenskrig enn Norge, uansett hvor mange bøker og filmer vi produserer. Og da blir kanskje ikke heller engasjementet så helhjertet som det burde være? Til sammenligning, se for deg hele Stortinget sitte i stortinggsalen med et eller annet symbol på jakke- eller kjoleslaget på 8. mai, til minne om nettopp fredsslutningen i 1945, samt at halve landet går med det samme symbolet. Utenkelig? Antageligvis i Norge, men ikke her, bortsett fra at det skjer 11. november istedenfor 8. mai.
På samme måte som at Canada har hatt betydelig tap gjennom flere kriger: Hvem vet vel i Norge at det landet med størst antall falne soldater under andre verdenskrig i forhold til innbyggertallet er New Zealand...? Dette lille landet hvor det overhodet ikke var noen kamphandlinger under hele krigen? Men det lille landet var "storleverandør" av soldater til det britiske samveldet, og var forpliktet gjennom sitt medlemskap der til å stille seg solidarisk med Storbrittannia. Så solidarisk at 10% av hele befolkningen gikk med under krigen på slagmarkene i Europa og Asia, til tross for ingen sivile tap eller ødeleggelser. Det ville tilsvart 3 - 400 000 falne i krigen istedenfor de 10 000 som vitterlig ofret livet. Og det ville nok formet historien vår annerledes enn den har gjort.
Recent Comments