SmallTalk

Hverdagserfaring

Vi har jo hatt inntrykk av at Angelica går "i god skole" hos sin dagmamma Aylen de tre dagene i ukene hun er der. Det er helt tydelig at hun lærer mer engelske ord og uttrykk der enn hun gjør hjemme. En ting er at hun møter oss ropende med "Mama, papa" når vi kommer for å hente henne på ettermiddagen, men nå har frøkna utvidet reperatoaret.

Etter mye om og men ved frokosten i dag så fikk Angelica viljen sin med å få servert frukt. Litt skrik og hyl var det, da hun er ikke like flink til å få alle ord ut på en måte som gjør at vi skjønner hva hun egentlig vil.

Men når du frukten endelig kom på bordet, sa bare detter det ut av henne på klingene engelsk: "Thank you, mama".

Og vi så på henne med store øyne, men for henne var dette nå helt naturlig vokabular.

Kanskje like greit at vi setter kursen tilbake til Norge mot sommeren?

Memories

Som en del har lest om på denne bloggen før, så holder jeg på å scanne gamle lysbilder. Et forferdelig arbeid, ihvertfall hvis man skal få litt orden i tusenvis av gamle bilder som har vært spredt i bokser, som fortsatt ikke har vært innrammet.

Men det går da jevnt og trutt fremover. Kanskje jeg blir ferdig før jeg blir pensjonist, kanskje ikke. Ihvertfall kommer man over litt kjekke bilder som det er morsomt å se igjen. Noen bilder har jeg jo knapt sett engang, da det var nokså travelt på 80- og 90-tallet. Lysbildefilmene som kom fra laboratoriet ble stort sett tittet på i 30 sekunder før de ble stuvet vekk i en eller annen lagringsboks.

Men her er noen kjekke bilde, denne gang av Christian, da han var omtrent på måneden like stor som det Angelika er nå, godt og vel 2 1/2 år.

Det første bildet er Christian sammen med Rolf Jullum's fantastiske hund Dickie, som bodde i det samme boligkomplekset Utsikten i Tromsø som oss.

Det var ikke få ganger Rolf og Dickie satt barnevakt for Christian når foreldrene fikk det for godt til å ta seg en tur ut, og Dickie var usedvanlig tålmodig når Christian ville leke med henne. Når hun var lei av ungemas gikk hun enkelt og greit bare under bordet og la seg. Bildet av de to er tatt på utfartstedet Hella ved Rystraumen.

Det neste bildet er av Christian på flytrappa til Widerøe når vi flyttet fra Tromsø til Trondheim forsommeren 1988. Christian ble "skippet" ned til Trondheim ei stund før oss andre slik at vi kunne ordne med flyttelasset i ro og mak.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I den tiden var Christian mye ute på hytte hos bestemor og bestefar, og det er det siste bildet fra. det var 20 år før dusjen kom på hytta, og da er det greit at ungene er så små at de bare kan puttes i en stamp... 

 

Kaldt..? Neida, ikke når man kan...

...sitte godt innpakket i vogna med et tjukt teppe rundt seg. Da kan også jeg bli med på tur i 10-15 minusgrader...

 

Stine

Stine har nå også nådd den anseelige alder av 14 år for noen dager siden.

 

Ja , det er faktisk ikke noe ironi i den forrige setningen - jeg husker jo fortsatt hvordan jeg tuslet rundt på kjøkkenet i Selsbakkveien på Munkvoll da jeg var 11 år og ønsket at jeg var tenåring på 13 år. Og mor - som da strøk noen klær, og sikkert ikke helt skjønte settingen, forsikret meg om at det går jo sikkert bra når den tid kommer...!  Som om det var en trøst for en 11-åring, som ville gå på Ben Hur-filmen, som hadde den magiske 13-års grensen...

Vel, Stine bursdag med gjester ble arrangert på LaserQuest her i Calgary. Laser-konkurranse med dertilhørende pizza, brus og cupcakes etterpå.

Og hvis det er noen som synes at Stine har endret litt stil og hårfrisyre, så har de helt rett. Kreativiteten er stor når det gjelder hårstråene som skal styles og fikses på, men det positive er jo at vi nå ser Stines begge øyne... Voila!

Og så er rommet blitt så ryddig i de siste par ukene. Vi voksne kan jo ane grunnen, men de som vil ha endelig bekreftelse på hvorfor jentungen stråler litt ekstra i disse dager, må nok sende en tekstmelding til +1 403 401 3620.

Ha en god fredag og kommende helg!

Dagens konfirmanter...

...er slett ikke som gårsdagens konfirmanter.

Ihvertfall ikke når det gjelder hvor de reiser på konfirmasjonsleir. Mens vi måtte nøye oss med Torshus folkehøyskole på Fannrem i Orkdalen eller Vassfjellkapellet på Vassfjellet nær Trondheim, så er det noen av dagens konfirmanter som drar til New York på leir i stedet.

Vel, noe spesielt er det selvfølgelig dette opplegget de følger med Nettkirka, og egentlig er visst denne leiren i New York kun tiltenkt ungdommer som "sokner" til Sjømannskirka i New York. Det gjør ikke vi , men våre 3 ungdommer som skal konfirmeres fikk lov til å hive seg med allikevel. Mot at de ble ledsaget til "big apple" av en oss voksne. Derfor ble det NYC-weekend på oss sist helg. Ungdommene ble avlevert på "kjerka" på fredag ettermiddag og plukket opp på søndag ettermiddag.

Bildet nedenfor viser den glade gjengen utenfor "kjerka" på søndag ettermiddag. Fra venstre; Vilde, Stine, Jonas Lundbye (var med som leder, var konformant i fjor) og Ola Ekkje.

 

 

Angelica - 2 år

Da den lille dame har lagt seg til litt gode vaner med å feire bursdagene sine i lufta på vei fra et kontinent til et annet (i fjor som i år...), så måtte bursdagen arrangeres noen dager før dagen.

Med denne våren og forsommeren som har vært så langt her i Calgary, så kommer jo denne regndressen fra bestemor og bestefar godt med. Og så er det skikkelig regndress slik vi er vant med i Norge, slikt finnes jo knapt å oppdrive her. Barn leker da ikke ute i dårlig vær, må vite...

Morsomt på bursdagen var det også at familien Larsen stakk innom, iført western-style a la Calagry Stampede. Cowboy-hatt gjør susen i disse tider, og du blir slett ikke sett på som noen særing når du kommer gående med det i begynnelsen av juli i Calgary. Fra venstre er det Ann Karin (som nå har passet på Angelica siden midten av juni når Anne Karin har vært på jobb), Bjørnar, far Arne Johan, Borghild (som var det første navnet Angelica begynte å uttale sånn noenlunde...) og mor Linda. Bare så synd at denne familien er en av de expat-familiene som i sommer flytter tilbake til Norge....

Se hva jeg har fått...!

Men trenger jeg å bruke det nå, da?

Familien Larsen

Gee, iskake, det er godt det...!

Skapleken

Noen som kjenner seg igjen i denne type lek?

Dette er liksom Angelicas skap i stua, vanligvis fyllt med bøker og leker, men av og til av seg selv også. Nå er nok det helt på grensa at Ellen fortsatt bør krype inn i skapet, men da gikk da greit for denne gangen...

Angelica har et skap til - og det er det beste gjemmstedet hun vet om. Inne på kontoret er det et treskatoll, og på den ene siden ser det ut som det skal være skuffer, men det er egentlig en moderne tilpasning for å ha PC inne i skapet. Og når vi ikke har PC der, så har hun allokert dette skapet som sitt hjemmested. Inn går hun, lukker skaper, og leker som hun er borte vekk. Og så må vi rope "hvor er Angelica?", og så har hun det morsomt med å gi seg til kjenne.

Det er godt med enkelte lekevaner som ikke går av moten, og som ikke trenger nymotens elektronikk-duppeditter for at ungene skal være fornøyd...

Sunshine Village

Denne helga er det definitivt vinteravslutning på skistedene i Rocky Mountains.

Siste sted ut er Sunshine Village, som kun er et skisted, og ikke i nærheten av å være en landsby som navnet bærer preg av.

Denne helga er det såkallt slush-party (det må jo hentyde på at snøen begynner å bli nokså råtten..., samt at det sikkert er skikjøring dea snø til vann med dertilhørende splash...) på dette skistedet, som i gjennomsnitt mottar 10 1/2 meter snø hver vinter. Fortsatt er det over en meter snø i bakkene, men etter denne helga må du nok være superentusiast og klatre opp bakkene selv hvis du vil stå på ski nedover bakkene.

Hadde det ikke vært for at vi nå er i Jasper National Park denne helga (bilder føger sikkert i løpet av neste uke...), så hadde vi kanskje vært der. Var nokså ivrig på at det skulle bli en avsluttende skitur i mai, men langhelga tilsa at det måtte bli langtur til Jasper i stedet.

Men som plaster på såret er det her et par bilder fra Sunshine tidligere i vinter da Ingeborg og Vilde var på besøk. Sunshine er et fascinerende sted, som ved hjelp av en gondolbane fra dalen virkelig bringer deg høyt til fjells før de vanlige skiheisene tar over. Da vi var der, så var foten min nokså redusert etter et ublidt møte med vinterholka i Calgary, så Vilde og Ingeborg kjørte adskillig mer enn meg.

Og, Ingeborg, her har du endelig bildet som beviser at Nordfjord Folkehøgskule ikke bare har vært på Shetland, Alpene og Himalaya, men også i Canadian Rockies!

Og hvis noen av der i Norge har lyst på snøkjøring i Rockies lenge etter påske neste år, så er det bare å planlegge på lang basis - vi er her til neste sommer, så den største kostnaden vil kun være flybilletten og heiskortet.

To jenter fra Norge på tur...

...samt selvfølgelig Nordfjord Folkehøgskule!

Vårtegn 2

.... og hvem av oss voksne husker ikke det klassiske vårbildet på netthinna med jenter på barneskolen som skulle beherske rockeringen på barneskolen når våren kom?

Nå er vel ikke denne rockeringen like populær som den var før i tiden. Og vår lokale representant i denne øvelsen har nok noen vårsesonger foran seg før sporten beherskes slik at man blir stum av beundring, men starten er jo god...