SmallTalk

Neste års påskegjest - Camilla

Det særnorske fenomenet med krimlitteratur i påsken holder seg - og feirer snart 90-års jubileum, etter at dette tok av i 1923.

Min selvsagte gjest til neste års påske blir Camilla Läckberg. Etter å ha pløyd gjennom et par av hennes bøker denne påsken, så blir hun helt sikkert invitert med på påsketur til neste år også.

Godt skrevet, litt uforutsigbare plott og historier, men ikke så usannsynlige sammenhenger som Agatha Christie varter og med, samt en liten dose kjærlighet i storyen gjør at disse bøkene sikkert blir filmatisert - hvis de ikke er de allerede.

Et råd til andre som vil følge min anbefaling om å gyve løs på Camilla er å lese dem i riktig rekkefølge. Selv om bøkene er selvstendige historier, så er det de samme hovedpersonene som går igjen. Og for å skjønne ihvertfall familie- og kjærlighetslivet kan det være en fordel å lese dem kronologisk. Plottene henger ikke sammen (ikke så langt ihvertfall...). Vær derfor oppmerksom på at det norske forlaget ikke har utgitt dem i riktig rekkefølge, så ikke la deg lure av den norske utgivelseslista.

Riktig rekkfølge for de fem første bøkene er:

1. Isprinsessen
2. Predikanten
3. Steinhuggeren
4. Ulykkesfuglen
5. Tyskerungen

Resten finner du ut av etterhvert...

I dag trenger man ikke bruke mange ord.

 

Det holder med de ordene Johan Nordahl Brun formulerte i 1786:

 

Jesus lever, graven brast

1. påskedag

...var en uforglemmelig dag i høyfjellet her i Canada for Vilde og meg selv.

Da var vi en tur i Sunshine Village, som er et av de større skistedene i Canadian Rockies.

Vi opplevde det særegne med påskedagsgudstjeneste ute i 2500 meters høyde, dvs omtrent på Galdhøpiggens topp. Stilig, og på bildet kan dere se den forrettende presten fra First Lutheran Church i Calgary med et fantastisk fjellpanorama rundt seg.

Været var strålende, skyfri himmel og såvidt det var et vindrag i lufta. Skulle bare hatt med fjellskiene istedenfor alpinski for å kunne gå innover de fine fjellformasjonene. Alpinbakker er jo egentlig gamske kjedelig i lengden...

Sunshine er et særegent sted, og nok noe annerledes enn andre skisteder. Først kjører vi fra Calgary i litt over en time, passerer Banff og tar inn i en dal hvor dalstasjonen er. Der er det en gondolbane som går oppover i fjellet, 4-5 kilometer lang og tar ca 20 minutter. Den bringer oss opp i ca 2100 meter høyde hvor selve "villagen" er. Herfra igjen går de vanlige skiheisene oppover fjellsidene, fordelt på tre fjellmassiver. Høyden gjør at snøen holder seg fantastisk bra til langt ut i april/mai. På første påskedag var snøen av prima konsistens, og det kommer den fortsatt til å være en stund utover.

Greit å vite hvor man skal ta veien i over 2500 meters høyde:

   

Et av fjellene som beklees av heiser:

 

Denne vårens alpin-bærte...

  

Påskeoppstandelsen

Nå har denne bloggeren bestemt seg for å stå opp igjen - riktignok et par dager før påskedagen - men det får ikke hjelpe. Det blir som i Otto Nielsen's berømte vise: "He's dead - but he won't lie down", selvfølgelig uten sammeligning forøvrig for hva som er påskebudskapet og meningen i Otto Nielsen's vise.

Den eneste grunnen for denne oppstandelsen er dårlig samvittighet - og jeg tar meg i å argumentere som alle aktverdige journalister: ....for leserne.

Det er nesten pussig hvor selvopptatt man kan bli av å lage en blogg. Dårlig samvittighet for leserne? Hvile lesere? De jeg alri ser, eller sjelden hører fra? Eller de nærmeste familiemedlemmene, som jeg vet er innom titt og ofte for å se på pludringa? Vel, sikkert en blanding, men som for alle forfatterspirer, så blir nok virkelighetsoppfatninga litt for egosentrisk fokusert i forhold til hva som er den relle betydningen.

Men, siden det er en stund siden vi har vært online med være pludringer, så blir den neste dryppene delvis historieskriving for februar/mars (og legg merke til at ordet "historie" nesten kommer automatisk, til og med jeg er farget av den moderne verdens filosofi om å betrakte alt over 2 uker gammelt som passe...). Her er det tydelig er skjerpings trengs i flere dimensjoner!

Men når dere nå ser at påskebudskapet blir lest opp av paven på Dagsrevyen på 1. påskedag (det er vel desverre snart det eneste som finnes om påskebudskapet i media i Norge....), så ta det gjerne som en oppfordring til å ta en tur til Roma og Peterskirken. Uansett hvor katolsk eller luthersk man er, så er det noe eget og spesielt å vandre igjennom den enorme kirka, for ikke å snakke om å være på toppen av kuppelen. En del trappetrinn er det jo får å komme til topps, men det er vel verdt turen. Utsikten er enorm, og det er jo noe spesielt med å være på toppen av verdens største katedral.

Og glem nå ikke påskebudskapet, da!  Det er for viktig til bare å legges i ei skuff...

God påske!