SmallTalk

Ferie (11): California - Barnedåp

Skal det legges ut noe om barnedåpen, så er det jo en fordel å gjøre det før barnet kommer i skolepliktig alder.... Det er snart 3 måneder siden barnedåpen 16. august, men ettersommeren og høsten går jo veldig fort, da...

Skal man ha barnedåp i utlandet, så kan det nesten ikke være på et bedre sted enn i San Francisco. Sjømannskirka ligger nydelig til i bakkene opp fra Fisherman's Wharf, lokalene er romslige og vertskapet var upåklagelig!

Christian og Ingeborg stilte som faddere, sammen med de fraværende fadderne Bernt og Judith, som bivånet begivenheten fra Oslo...

Sommervikarpresten Halfdan Bondevik var prest denne søndagen. Han har tidligere vært generalsekretær i Sjømannsmisjonen, og bruker sommerene sammen med kona til å vikariere som henholdsvis prest og husmor på sjømannskirka. Sprekt gjort av en pensjonist!

Morsomt var det også å få høre historien til de staselige lokalene som sjømannskirka har i San Francisco. De fikk tak i dem rett etter krigen, da det var svært mange norske handelskip som var innom SFO. Da de jaktet etter lokaler, så var det et eldre ektepar som skulle flytte fra sin staselige villa som forbarmet seg over organisasjonen fordi de mente formålet var så bra. Og dermed fikk de hele eiendommen for en veldig gunstig pris i forhold til hva ekteparet kunne ha fått gjennom et ordinært salg. Og Sjømannsmisjonen har ihvertfall holdt sin del av avtalen ved å bli ved sin lest og ikke selge denne staselige villaen for å få inn cash. Godt gjort!

Hovedpersonene samlet etter vel gjennomført barnedåp. For dere som ser oss sjelden disse årene, så er det fra venstre: Ingeborg, Ellen, Christian, faderen, Halfdan Bondevik, moderen, Angelica.

Fra kirkekaffen etter barnedåpen. Husmor Bondevik hadde til og med bakt skikkelig norsk bløtkake for anledningen (og ja, det er noe helt annet enn det oversukrede amerikanske bakverket...!). Legg merke til bløtkaka i venstre hjørne av bordet...

Lokalene som Sjømannskirka er staselige, men koselige.

Utsikten fra Sjømannskirka nedover mot San Francisco Bay og Alcatraz. Den ene kabeltrikklinja går rett forbi kirka.

Ferie (10): California - San Francisco - Byen

San Francisco (SFO) er en deilig by - som danskene ville sagt.

Byen er veldig annerledes enn andre nordamerikanske metropoler. Den har en levende og fascinerende historie, annerledes topografi, noen særgeneheter som kabeltrikken og Alcatraz, og har i all tid vært kjent som et sted hvor liberale krefter har trivdes bra. I tillegg hjelper det å ligge i California, som fortsatt har en litt mytisk status for mange som "the golden state".

Der er vel kun London, Roma og New York som kan konkurrrere med San Francisco om antall reisehåndbøker i bokhandelen. Nedenfor bringer vi noen glimt fra San Francisco som vi syntes det er vel verdt å formidle.

To markante profiler for den gamle og nye tid i SFO. Coit Tower på Telegraph Hill og Transamerica Pyramid. Coit Tower ble bygd som minnesmerke etter den originale Mrs. Coit,. Hun var en eksentrisk og rik dame som syntes var morsommere å være med brannmennene i SFO på uttrykning enn å gå i sositetsselskaper. Transamerica Pyramid i bakgrunnen er vel den mest markante skyskraper som er bygd for å tåle tilsvarende jordskjelv som det i 1906. Foreløpig har det bestått prøven med glans gjennom en del middels og små skjelv siden 1980-tallet. Men den store testen rykker jo ubønnhørlig nærmere...

Den svingete veien som går igjen i så mange filmer (Lombard Street) er nesten et must for turister - så også for oss... På visse sommerdager er trafikken så stor i denne gatestubben med 8 hårnålsvinger at politiet må dirigere og pushe på ivrige fotogale turister (moi...?) som skal ha det gode turistbildet fra slalåmløypa. Gata er ikke bygd som noen fancy turistvei, svingene var rett og slett en praktisk måte å overvinne den enorme høydeforskjellen fra et kvartal til et annet. Men det er jo utrolig hva som kan bli en turistmagnet...

Noen som synes det er mosomt å være i SFO for første gang? Bildet er tatt fra Twin Peaks (neida, ingenting med den berømte TV-serien for noen år siden...), som gir glimrende utsikt over byen, bukta og forstedene.

En solnedgang på utsiden av Golden Gate med brua er nesten et must. Egentlig forbausende få turister på dette toppunktet, men det kan anbefales! ta med ytterjakke eller genser, selv på sommertid kan kveldsbrisen fra Stillehavet bli forbausende kjølig... Mor og far, dere husker når vi var her i oktober 96 ?

Både Tjeldsundbrua og Tromsøbrua blir litt puslete i forhold til Golden Gate... Toppunktet på brutårnet på Tjeldsundbra er for eksempel i høyde med denne kjørebanen på Golden Gate. Og se hvor kjekt det gjør seg med litt maling på ei bru! Ikke rart den heter Golden Gate. Hva med å male noen av de profilerte norske bruene i kjekke blåe himmel- og havfarger eller midnattsolfarger istedenfor å ha den gråe betongen...?

Christian som drar kjensel på noen artsfrender...? Neida, kjære sønn, ikke ta det alvorlig. Men det er jo morsomt med brukskunst på gateplan?

Dette må vel kunne kalles multilinguale veiskilt?

SFO har også lange sangstrender på Stillehavssiden. Dette bildet er tatt fra det klassiske utfartstedet Cliff House som ligger et kvarters kjøring fra sentrum.

Ferie (9): California - Highway 1

Det ble en lang kjøretur fra Los Angeles til San Francisco langs kysten. Vi hadde nok kommet mye raskere frem ved å kjøre Interstate 5 inne i landet, men vi valge selvfølgelig den lengste, men dog mest severdige veien langs Big Sur, den såkallte California Highway 1.

Den tok jo selvfølgelig mye lenger tid enn vi trodde, og selv om jeg har kjørt den to ganger tidligere, så var den ekstra drøy denne gangen. Mye svinger, og vi måtte selvfølgelig stoppe en god del på grunn av Angelica og overfyllt bil. Denne dagen var den eneste hvor vi hadde med alle personer samt all bagasje i bilen, så den var pakket til minste kubikkcentimeter.

Det ble mørkt før vi kom frem til San Francisco, via San Luis Obispo, Monterey og San Jose. Gledelig var overraskelsen at det hotellet vi hadde bestillt i San Francisco var midt i hjertet av byen, bare et steinkast unna Union Square. Ikke planlagt, just pure luck. Mer om det i neste bolk...

Den kjente Bixby Bridge langs på California-kysten.

Ferie (8): California - LA - Theme Parks

Av de få tingene som er verdt å bruke tiden på i Los Angeles når man er der på familieferie, så er de store underholdningsparkene høyt oppe på lista. Eller "theme parks" som det heter på turistspråket.

På denne ferien var vi ikke innom Disneyland, ut i fra at det nokså likt Paris-versjonen. Derimot var Universal Studios og Six Flags Magic Mountain plukket ut.

Det var ikke store forandringer i Universal Studios fra siste gang jeg var der i 1998. Hovedattraksjonene var de samme, men det var sikkert noen mindre endringer som jeg ikke klarte å få med meg. Var vel egentlig nokså imponert på 90-tallet, men denne gangen var det liksom litt tannlaust det hele.

Dagen etterpå var vi derimot i Six Flags Magic Mountain, som ligger ca 50 kilometer utenfor sentrum av Los Angeles. Fortsatt er man i metropolen, men dog i den nordlige utkanten. Denne parken er et rent mekka for de rollercoaster-frelste, og akkurat de er det rimelig mange av i denne familien.

Ingeborg og Christian hadde sin fulle hyre med å rekke over flest mulig av banene, mens Ellen og Angelica foretrakk badelandsdelen av parken. Alle fikk ihvertfal tilfredstillt sine behov, og da er vel litt av vitsen oppnådd. Jeg rakk å ta noen av berg- og dalbanene, men slett ikke så mange om Ingeborg og Christian. Blant annet tok vi verdens eneste bane med 7 looper, og den var enkelt og greit helmaks! Nesten 2 minutters tur, og bare skøy!

Bildene nedenfor sier forhåpenligvis litt opp loopnivåret på noen av disse banene. Banene i både Universal Studios og Disneyland når ikke disse enorme banene til knærne engang...!

Universal Studios - inkarnasjonen av Hollywood...?

Foran en av de hotteste attraksjonene i Universal Studios - Jurassic Park

Og så bluesmobilen da, fra kultfilmen "Blues Brothers"

Det store Waterworld-showet - mon tro hvor mange ganger de har kjørt dette fra midten av 90-tallet...?

Six Flags Magic Mountain er stedet for de rollercoaster-frelste. Denne banen hater Tatsu, og da ligger man opp ned store av turen.

...og denne heter Viper. Den eneste med 7 looper. Den sprekeste banen heter X2, og den har vi ikke bilder fra, da forografen var fraværende. Men Ingeborg og Christian tok den, og den er visst bare helt rå...

Og noen foretrakk å bade istedet. Six Flags Hurricane Harbor er et utmerket alternativ for den som ikke er bitt av rollercoaster-basillen.

Ferie (7): California - LA - Santa Monica

Det må ha vært en 5-10 års gammel drøm som gikk i oppfyllelse når Ingeborg endelig kunne sette føttene på Santa Monica Beach.

Etter utallige år med repriser på repriser så kan antageligvis Ingeborg alle episodene av "Pacific Blue" utnatt og vel så det, og er vel et av de ivrigste medlemmene på Facebook om å få Pacific Blue tilbake på TV2 sommerskjermer... for n'te gang.

Vel, hun ser da ikke så aller verst fornøyd at der hun står på Santa Monica Pier, den berømmelige piren med pariserhjul og en liten berg- og dalbane. Riktignok så vi ikke noe til Cody og de andre pene sykkelpolitiene når vi var der, men de var der nok. Helt sikkert, altså...

Los Angeles kan det sies mye om, men jeg gidder det egentlig borte. Bortsett fra et enkel karikatur; hele byen er en betongørken på 100 x 60 kilometer med en uendelig av motorveier og egentlig veldig lite å se. Bortsett fra enkelt lunger med fine ting, Hollywood, Disneyland +++

Sentrum av Los Angeles ligger faktisk ca 25 kilometer fra Santa Monica og sjøen, og det gir jo en feeling på hvor langt du må være villig til å kjøre for å komme deg til og fra en del av severdighetene. Så selv om byen har en magisk status for mange som ikke har vært der, så falmer glansbildet betraktlig når man først har vært i byen (eller byene, mer korrekt, som Los Angeles egentlig er sammensatt av...) og erfart køståing med bil, smog, tåka i juni, og hvor lite man allikevel ser til stjernene...

Santa Monica Beach på en grå sommerkveld...

Brodern var også med turen. Litt mer avmålt til Pacific Blue, men han har da sett sin skjerv med episoder han også...

Litt søskenkjærlighet på piren... Christian ser merkelig romslig ut i fleecen han har lånt fra en annen person...

Hele gjengen på pirtur...

Det berømmelig pariserhjulet på Santa Monica Pier (hvorfor kaller vi det pariserhjul, det gjør de jo ikke i noen andre land...?).

Ferie (6): Nevada - Las Vegas..!!

På vei til Las Vegas hadde vi de høyeste temperaturene i løpet av hele ferien.

Ca en time før Vegas målte vi 40 varmegrader utenfor bilen. Da er det kjekt å ha klimaanlegg! Det er vel unødvendig å si at vi ikke var så mye ute...

Det er lett å like Las Vegas, og det er lett riste på hodet over denne kunstige byen midt ørkenen i Nevada. At det er en lekeplass for voksne er det lite tvil om. Selv om stedet har utviklet seg enormt det siste tiåret med enorme og mer familievennlige teamhotell, så er det gamblingen som står i hovedfokus overalt. Mye fascinerende å se, og sikkert mange triste skjebner som er fullstendig bitt av spillegalskapen...

Vi bodde på et av de nyeste temahotellene, "The Venetian", som enkelt og greit er en etterligning av Venezia. Det høres jo tullete ut å skulle ape etter Venezia midt ute i ørkenen, men de har faktisk klart det på en nokså imponerende måte. Gondoler både ute og inne, Rialto-broen er på plass (selv om originalen i Venezia ikke har rulletrapp...) og en kopi av Markus-plassen som er imponerende, selv om størrelsen er betraktelig mindre. De har jomen klart å etterape skumringshimmelen på Markus-plassen så bra innendørs at jeg ble lurt første gang vi kom innom. Jeg trodde faktisk vi var ute!

Noen spotlights fra denne "entertainment capital of the world" er nedenfor...

Kanaltur i ørkenen? Det er fullt mulig i Vegas... Etterligning av den kjente Rialto-broen i bakgrunnen.

Litt gambling på gata...? Hvorfor ikke dra noen quarters i slotmaskina når man først er ute på shopping...?

Dette enorme hotellet heter selvfølgelig "New York, New York". legg merke til den store rollercoasteren som går gjennom komplekset...

Vegas "by night"...

Kanaltur om natten istedenfor dagen...? Fullt mulig. Vegas stenger aldri...

Eller, hvorfor ikke ta en gondol mellom butikkene innendørs? Også fullt mulig...

Og dette er lobbyen på hotellet vi bodde på. Skulle tro det var fra 1700-tallet, men dette stedet er altså bygd i det 21. århundret. Mye kjekk staffasje her...

Ferie (5): Utah - Zion National Park

Dette er en av de mest underkjente parkene i hele USA. Alle har vel hørt om Yellowstone, Grand Canyon og noen av de andre, men hvem har vel hørt om Zion National Park?

Parken er liten, men det er ikke uten grunn at nettopp dette lille området er nasjonalpark. Noen fantastiske naturformasjoner gjør dette til noe spesiellt.

Så neste gang du kjører interstaten mellom Salt Lake City og Las Vegas; sett av en halv dag til å svippe innom denne parken. Da får man med seg noen store naturopplevelser!

Eller man kan gjøre det på den ekstremt rasjonelle måten - den avstikkeren vi fra Interstate 15 og inn i parken tok ikke mer en en halvtime. Da er man i et lite område helt nordvest i parken hvor det er lite folk og trafikk, men naturopplevelsen stor. Bildet nedenfor er bare en del av det fine panoramet man har Kolob Canyon, som denne "avglemte" delen av parken heter.

Anbefales!

Ferie (4): Utah

En mer kontrastrik stat en Utah skal man lete lenge etter. Riktignok ligger den som en "landlocked" stat (dvs uten kystlinje) langt inne i USA, og forbindes vel med kun med å tre ting; et ørkenlignende landskap, den store innsjøen Great Salt Lake og mormonere.

And that's it? Neida, ikke helt. Som noen kanskje husker, så ble det arrangert vinter-OL her i 2002, så det må jo være snø her også, ihverfall i deler av året. Utah skryter på seg å ha "the greatest powder snow on Earth" - fordi snøkrystallene visstnok blir ekstra luftige og fine når nedbørskyene har tilbakelagt ferden mellom California og Utah gjennom tørt landskap før nedbøren endelig detter ned i Utah som skikkelig puddersnø.

Believe it den som vil, men Utah har noen fine vintersportsteder. Anført av Park City, hvor det år om annet arrangert alpin verdenscup, og hvor selveste Stein Eriksen har sitt tilholdsted med det lukserisøe hotellet Stein Eriksen Lodge (mor, far og Bernt; dere husker det fra 1996...?).

Delstatsforsamlingen - de er liksom bygd over samme lest alle - som mini-Capitoler...

Vel, denne gangen hadde vi ikke så god tid. Den anstrenge kjøreplanen for å rekke Los Angeles gjorde at vi kom til Salt Lake City på ettermiddagen og skulle videre neste morgen. Slitsomt? Kanskje, men når har opparbeidet seg noen triks for å plukke ut essensielle "sights" på et sted, samt at man har vært der før, så går det an å ha en 2-3 timers effektiv sightseeing for de i familien som ikke hadde vært her før.

Og som dere ser, vi rakk da litt. Salt Lake City ligger jo egentlig veldig fint til mellom store fjell, sletter og en stor innsjø, men det er ikke lett å få øye på når man raser gjennom på motorveien.

Og så er det mormonerne, da, som det er umulig å unngå når man først er i Utah. Nå er det masse rare forestillinger om det ene eller andre når det gjelder mormonerne, men at de har en dominerende plass i Utah er ikke til å komme forbi. Hovedsetet er nettopp i Salt Lake City. For alle som skal besøke Salt Lake City, så anbefales det å ta en tur innom de to kvartalene som de har midt i sentrum. Vennlige guider (som også snakker norsk...!), vil gjerne forklare deg alt mulig, men ta en tur innom Tabernaklet. Det er bygning som i praksis er en konsertsal, og hvor alle slipper inn (i motsetning til Templet de har i det samme kvartalet, hvor kun bekjennende mormonere slipper inn...).

Templet til mormonerne- der slipper du ikke inn...

Man kan ikke bli annet enn imponert over Tabernaklet som konstruksjon. Sluttført i 1870, med plass til 6000 mennesker på trebenker, og med en akustikk som slår enhver moderne konsertsal ned i støvlene. Her er det TV-konserter hver eneste uke, og orgelet de har i denne salen er en av verdens største med over 12 000 orgelpiper.

Men vi var altså i høydedragene ovenfor delstatsforsamlingen (som ser ut som et mini-Capitol som alle andre delstatsforsamlinger i USA...) for å nyte utsikten, samt ute ved innsjøen. Akkurat nå er innsjøen på et av sine laveste nivårer, etter å ha vært sprengfull på 1980-tallet. Salt Lake er som navnet sier usedvanlig salt, men ikke helt uten liv. Men det er faktisk en helt OK plass å ta en kveldstur til, spesielt 1-2 timer før sola går ned. Da kjører man til et av disse fordums hotell/restaurant-palassene som ble bygd for 60-70 år siden, og så spaserer man i langfjæra ut til den langrunne innsjøen.

Helt opp til det gamle fordums komplekset gikk sjøen før...

Ellers er befolkningen i Utah usedvanlig konsentrert. Nesten alle bor i byene Salt Lake City, Brigham City, Ogden og Orem, som henger sammen på østsiden av Great Salt Lake. Ellers er det fint lite folk å se. Store deler av staten er golde, tørre områder hvor det ikke mulig å få noe til å spire uten at det må betydelige mengder irrigasjon til.

Og en god del av staten er avsatt til militære formål. Når man bre kjører gjennom staten merker man ikke så mye til det, men en av hovedbasene for F-16 og utprøving av taktiske raketter i US Air Force ligger i Utah (Ogden AFB), og da krever dette enorme øvings- og skytefelt som ligger i det mer grisgrendet deler av staten. Antageligvis er det en haug med norske piloter som sikkert har vært på øvelser og opplæring her, og Ogden AFB (som faktisk ligger midt i byen Ogden 30 kilometer nord for Salt Lake City...), har et svært flymuseum som ligger rett ved motoveien. Mange fly her, men museet er verdt et besøk på grunn av en ting. Dette er det ene av to steder i verden som har utstilt det nå pensjonerte, og topphemmelige spionflyet SR-71 flyet, som også var innom Bodø på enkelte tokt under den kalde krigen.

Dette var da en underlig sjø...?

Kveldstemning var Great Salt Lake. Her kan du jogge langt i langfjæra...

Ferie (3): Idaho

Hva skal man vel si om Idaho? En nokså anonym stat, slett ikke liten, men de fleste nordmenn har vel store problemer med å skulle peke på kartet og si hvor Idaho ligger.

Og om det ikke var nok med Idaho, så var kanskje Iowa vi egentlig tenkte på, men hvor ligger nå den...?

Geografi er ikke bestandig enkelt, men vi måtte altså innom Idaho som neste stat på veien sørover. Vi var vel 4-5 timer i Idaho, og desverre var vi vel så "arrogante" at vi betraktet det som en transportetappe på vei til Salt Lake City.

Som et enkelt svar på hva denne staten kanskje er kjent for gjengir vi et bilskilt fra Idaho. og som dere kan se - slagordet er "Famous potatoes". Og det er vel kanskje det amerikanere flest forbinder med Idaho. En stat med få store byer og mye landbruk.

Og det med potetene stemmer nok. Flere ganger har jeg sett det gjengitt på amerikanske menyer hvor de refererer til "Idaho potatoes". Jeg har fortsatt ikke oppdager forskjellen mellom disse og andre poteter, ihvertfall som lenge mesteparten av de potetene du får servert her okkesom går gjennom frityrgryta!

Neste ferierapport: Utah

Ferie (2) - Montana

Den raskeste veien fra Calgary til Los Angeles går gjennom Montana. Og den raskeste veien måtte vi ta. Med start på lørdag og ankomsten til flyet med Christian og Ingeborg på tirsdag rundt lunchtid, så var det ikke så mye å lure på hvordan de 2500 kilometrene til LA skulle tilbakelegges. Sørvendt bil med cruisekontroll på amerikanske interstates er et godt tips når man vil ha rask forflyttning ilendet og ikke drive for mye sightseeing...

Vi har tidligere utbrodert Montanas storslåtthet og til tider litt for uendelige vidder i noen tidligere poster på denne bloggen, så det skal vi ikke repetere. Bare ta med at Montana er mer enn det - det er faktisk nokså kupert også når man kjører fra nord til syd. Neste gang vi er i Montana skal vi definitivt få med oss den sørlige delen, med de kuperte fjellområdene som grenser opp mot Yellowstone National Park.

Navigeringa sørover var mildt sagt enkel. Vi hadde slett ikke trengt det fantastiske navigasjonsystemet med kart og GPS som den nye bilen er utstyrt med. Interstate 15 går fra grensa til Canada og ned til San Diego, så den skulle vi følge i ca 2500 kilometer til Los Angeles. Nesten deprimerende når man slo inn dagens hotellovernatting og fikk opp på skjermen at det er bare å følge hovedveien 306 kilometer før første avkjøring (se bildet).

Montana har både sine indianertradisjoner og westernkultur. En av de største indianernasjonene i Nord-Amerika er Blackfeet Nation ("svartføttene" som de ble kalt i barndommens Davy Crockett-tegneserie på 60-tallet...) , som brer seg over flere tusen kvadratkilometer i det nordlige Montana. Du merker ikke så veldig mye til at du kommer inn på deres enemerker, bortsett fra store skilt og metallmonumentet som indianere til hest som markerer "grensa".

I mangel på moderne cowboyer til hest er det også noen som syens det er greit å sette opp metall-cowboyer i siluett på enkelte åsdrag. I begynnelsen lot vi oss lure av silutter med både hester, kuer og cowboyer, men etter hvert ble vi mer skeptiske og mindre lettlurte.

 

Neste ferierapport: Idaho

Ferie (1): Biltur..? Neida, bare litt kjøring...

Etter en dvaleperiode i august er det på tide at forfatterkromosonene vekkes til live igjen. De må trimmes, akkurat som visse andre deler av kroppen...

Vi får starte med å poste ut en del drypp fra ferieturen i midten av august. Vi skulle jo selvfølgelig hatt 1-2 uker lenger tid på den turen, men vi kom da gjennom det stramme programmet til slutt. Triptelleren stoppet på 6902 kilometer da vi var tilbake i Calgary, som vel blir et snitt på drøyt 600 kilometer om dagen. Vi fulgte stort sett den blå streken på kartet nedenfor, med en del mindre avstikkere i Los Angeles og San Francisco.

Vel, vi var noen dager både i Los Angeles og San Francisco, så det var ikke hver dag vi kjørte så mange kilometer. Men vi hadde noen heavy etapper som vi med fordel kunne unngått. Men, denne type ferie blir en miks av nysgjerrighetsbehov og hvilebehov som skal tilfredstilles, så da blir det av og til enkelte slike dager...

Men det er bare å følge med i dagene som kommer, enten det er gambling i Las Vegas (hele 5 dollar ble tapt...), stjernelivet i Hollywood eller barnedåpen i San Francisco det drodles om...

God lesing!