Til tross for at det sikkert kommer enda en kaldfront med snø her i Calgary før det blir skikkelig sommer, og spesielt i år hvor våren har vært svært kald, så håper vi ikke at snøen kommer før vi forlater Canada på lørdagen.
Vi trosser derfor all statistikk og sier farvel til vinteren med noen minneverdige snøkrystaller som vi kom over i mars da vi var på tur i Drumheller-området.
Denne gangen er det været - og ikke musikken som jeg skrev om i fjor.
Våren er usedvanlig treg her i Alberta i år. Bøndene på prærien er skikkelig bekymret fordi våren og snittemperaturen er godt under hva som er vanlig på denne tiden av året.
Og snø har vi hatt nok av denne vinteren. Vanligvis er det lite snø i Calgary, men denne vinteren har den lavet godt ned. Skulle vi bodd her lenger, så har snøfreser stått på innkjøpslista. Da hadde vi unngått de store snøhaugene vi har hatt i oppkjørselen denne vinteren. Bildet er tatt i går, men nå gidder jeg ikke lenger denne snøen, den får smelte i sitt eget tempo.
Og akkurat i dag er tempoet blitt reversert. Snøen laver ned utenfor vinduet - og det har den gjort i et par timer allerede. Gidder ikke engang å ta bilde, se på bildet i linken ovenfor. Det bildet ble også tatt i april i fjor - og det ser akkurat likedan ut nå.
Tid for a sette på Grex Vokalis.
Siste bidrag i klimadebatten fo denne gang...
For de som begynner å bli lei av disse små klimadryppene mine, så kan jeg forsikre om at vi nå nærmer oss slutten . Dette er den nest siste grafen som blir lagt ut på denne bloggen - ihvertfall inntil Globe & Mail i Toronto kommer med enda bedre førstesideoppslag enn det de hadde for noen måneder siden...
Som Davy Wathne i TV2-Sporten ville ha sagt; ha en fortreffelig klimafri lørdag....
Og for de som er usikker på måleenheten, så er altså "one-eight of an inch" temmelig nøyaktig 32 millimeter. Det høres jo lite ut, men er faktisk 3,2 centimeter i året. Over hundre år blir det jo 3,2 meter, og da står jo selv Aker Brygge under vann...
Og hvordan klarer de så å måle dette...? Vel, det er en kombinasjon av presisjonsnivellement, tyngdemålinger, tidevannsmodeller, GPS fasemålinger ( i nyere tid...) og en kombinasjon av analytiske og empiriske modeller for landheving fra geologien. Gee..., jeg drømmer meg tilbake til faget "Fysisk geodesi" med muntlig eksamen i 1982.... Those were the golden years...
Og det har den gjort med et brak den siste uka.
Mye snøfall og tempraturer ned på -20 tallet gjorde at en mild høst plutselig gikk over til vinter. Og vi ser igjen nytten av å ha garasje som en del av huset. Det er jo egentlig ganske greit å gå fra kjøkkenet og ut i bilen i en passelig oppvarmet garasje når det er -20 grader.
Spesielt når man har hakket snø og is på bil i noen titalls år i Norge, så er det en behagelig følelse av å kjøre ut i vinterkulda med en allerede oppvarmet, og isfri bil.
Og takk til jentene, som stort sett har stått for snåmåkinga så langt denne vinteren!
Noen som fortsatt lurer på om den gjennomsnittlige lufttemperaturen ove jordas landmasser har steget de siste 50 årene...?
Vi har alle hørt at isbreene har minket de siste årene. Men trenden er skremmende systematisk....
Til og med i Nord-Amerika synker virkeligheten til slutt inn om at vi faktisk er inne i en periode med menneskeskapt klimapåvirkning. Virkeligheten her nå ikke bestandig slik man kun får referert det i overskrifter i Norge - at hele befolkningen er som mini-Bush'er som ikke vil høre snakk om at vi er i nærheten av menneskapte effekter.
Canadas nest største avis - Globe and Mail - hadde for en stund siden en glimrende oversikt på hele forsiden av avisen om de nøkternt målte klimafaktorene som underbygger konklusjonene om at vi er inne i en vond spiral som vi må ta aksjon på.
Så her kommer faktorene på rekke og rad - i dag er det den gjennomsnittlige lufttemperaturen som står i fokus - og som har vist en urovekkende økning siden 1960.
Nå har det ikke vært mye vårstemning her i Calgary i april og mai. Mars var en god vårmåned, vi ble nesten lurt til å tro at sommeren snart skulle gjøre sin anmarsj.
Men nei, senest i går var det snø i lufta. Og selv om det blir rundt 20 grader de neste dagene, så tror vi ikke at sommeren endelig er kommet før de siste snøbygene har kommet i slutten av mai eller begynnelsen av juni.
Men enn så lenge får vi nyte noen av vårtegnene. Og et av de klassiske vårtegnene i Norge, som dog har lite med naturens blomstring å gjøre, er når bilfolket drar cabriolene ut av garasjen og motorsykkelfolket ruser Harley'n mens de venter på rødt lys.
Vi hadde førstnevnte kategori på et kjapt besøk i går, da Arne Johan Larsen og datter cruiset forbi huset i sin Mustang cabriolet. Og grunnen til at Arne Johan ikke satt bak rattet var jo selvfølgelig at Ann Karin har fått sertifikat. Gratulerer!
Selv om jeg tilhører de som er under middels bilinteressert, så må jeg jo innrømme at det er lit småtøft...? Den klassiske mustangen på grillen, og en eller annen udefinerbar frihetsfølelse med vinden som suser forbi når du ligger i passende fart på motorveien med denne "kjerra". Noen som vet hvor mange Hollywood-filmer som har hatt dette som tema de siste tiårene...?
Og hvis noen er overmåte interessert i den røde Mustangen, så tar sikkert Arne Johan gjerne imot en telefon. Flytting tilbake til Norge og norske avgiftsregler tilsier at slik "hardware" ikke blir en del av flyttelasset.
Far og datter - stilig par i kveldsola når de crusier på stripa...
Kontrastenes tid er ikke forbi denne vinteren heller. Etter å ha hatt en usedvanlig mild vinter her i Calgary, med dertilhørende vår/og sommertemperaturer i mars på 20 varmegrader, så måtte det jo bare skje.
Gressplena var vårraket allerede i forrige uka, men på bildet nedenfor ser dere hvordan det så ut i går ettermiddag.
Egentlig var det mektig pent. Helt Disney-julaften stemning med enormt store snøkrystaller som dalte ned i timesvis. Så om våren har fått en midlertidig utsettelse, så kunne ikke tablået vært bedre.
Ironien er jo at snøen kom samtidig som jeg digitaliserte den fine plata "Visst skal våren komme" fra 1984. Og den har et fengende fint tittelspor som sitter i hodet selv om det er mange år siden jeg spillte plata sist. Dette er en usedvanlig bra og slitesterkt plate med Grex Vokalis, Anne Lise Gjøstøl og Gøran Fristorp, og representerer vel en del av "gullalderen" til Kirkelig Kulturverksted på 80-tallet. Plata har undettittelen "Sanger om håp", og når tekstene er skrevet av Eyvind Skeie, så skjønner mange at det er kvalitet i alle spor. Og det er det, "believe me.." som de sier i dette landet.
Kjære barn, kopi er avsendt i posten, den dukker sikkert opp i begynnelsen av mai. Hvis ikke den islandske asken igjen skulle våkne til liv...
Dette kan også være Calgary i april/mai !
Så fikk vi da også oppleve skikkelig hva dette fenomenet var.
Da jeg dro til jobb på torsdag morgen var det -26. På fredag morgen var det +5 grader, og siden har snøen rent unna. På lokalspråket kalles dette for Chinook-effekten, som kommer med ujevne mellomrom i løpet av en normalvinter her i Calgary.
Chinook er rett og slett en fønvind, som oppstår som illustrert i denne fuguren (alle er vel inneforstått med hva "adiabatic warming" betyr...?), og det er spesiellt i den sørlige del av Alberta den oppstår, i de områdene som ligger nær fjellene.
Dette fenomenet var arrangementskomiteen for OL i Calgary i 1988 virkelig bekymret for, men heldigvis for holdt fenomenet seg borte i de 2 1/2 ukene som OL varte.
Trykkforandringene som oppstår når denne vindene kommer er såpass store på kort tid at det er påvisst signifikant mer hodepine blant de personer som er disponert for slikt ved store trykkforandringer.
Nå blir det spennende å se hvor mange dager fenomenet varer, men så langt ser det ut til at det skal vare til rundt helga. Ei uke med mildvær gjør at snø og is på veiene stort sett smelter, og det er greit for trafikkavklinga her. På tirsdag er det meldt at det skal være 9 varmegrader på dagen, og det gir da unektelig litt vårfølelse...?
Navnet Chinook kommer opprinnelig fra indinanerfolket som bodde i det nordvestlige USA, i all hovedsak i det som i dag er statene Oregon og Washington, langs Columbia River.
For oss som har en lidenskap rundt tegenserier, så er Chinook selvfølgelig også bind 1 i den legandariske serien om Buddy Longway, en av de beste western-serier som er laget, og som inneholder omfattende og respektfulle skildringer av indianerkulturen i møte med den hvite mann.
Serien har desverre aldri vært utgitt på norsk, nærmeste utgiverland er Danmark for de som er veldig interessert...
Det er ikke så kjekt å ha bilen stående ute i -29 speik, ihvertfall ikke hvis man har tenkt å få start på den dagen etterpå.
Til tross for at vi hadde en skikkelifg kuldeperiode før jul i fjor også, så synes vi at kulde den siste uka sitter bedre i. Den føles både mer bitende og rå ut. Og når kulda ligger på det nivået (på lørdag steg dagtemperaturen 1 grad - en fattig grad - til 28 kuldegrader midt på dagen...), og med windchill-faktor på ca 40 minus, da er det greit å ha skikkelig hus for både mennesker og bil. Spesiell det at garasjen er bygd sammen med huset er kjekt. Dør fra garasjen bringer oss rett inn på grovkjøkkenet og vaskerommet - det er det som trengs her når temperaturene ligger på det nivået de gjør....
Og i går var nabobyen Edmonton det kaldeste stedet i Nord-Amerika med -46 grader, og en windchill-faktor på -62. Vi stemmer ikke i med "...og eia var vi der", selv om julestemningen har sunket inn...
Med snøen som har kommet de siste dagene og temperaturen som har droppet skikkelig, så er det bare å konstantere at vinteren har gjort sin anmarsj. I dag tidlig var det - 27 grader da jeg dro på jobb, så da er det kjekt at bilen har stått i garasjen i løpet av natta. Det minner om kuldeperioden i fjor, hvor det de siste ukene før jul også var beinkaldt. Vi får se hvor langt gradestokken kryper denne gang...!
Litt stemning utenfor døra vår nedenfor. Det er fortsatt noen snødunger som ikke er flyttet på, og da har selvfølgelig Ellen benyttet sjansen til å lage snøhule for å sette lys i. Riktig idyllisk var det...!
Når vi nå har tørnet månedskiftet, så har vinteren kommet også.
Selv om vi hadde en snøkladasj her i oktober, så har det vært usedvanlig mildt både i oktober og november. Men nå viser langtidsvarselet bare minusgrader fremover mot jul, så det er bare å belage seg på hardere tider. Men som de sa på lokalradioen da jeg kjørte hjem fra jobb i dag; selv om det er noen kuldegrader nå - så kommer vi i januar til å minnes de få kuldegradene med glede, for i januar skal det bli skikkelig kaldt - etter statistikken.
Så får vi se om det slår til. I fjor var det egentlig de to siste ukene før jul som var de kaldeste - ihvertfall føltes det sånn...
Noen trives ihvertfall bedre enn andre når det ført har kommet snø. Angelica har fått erstattet vann i utebassenget med snø, og som dere kan se nedenfor så er det en ubetinget suksess! Og hele familien må i arbeid når snøen skal bort. Årets første snørydding på gårdsplassen ble gjort av fruen i huset, jeg hadde jo nok med å fotografere....!
Nå er vi i siste halvdel av september, og da må det vel være lov til å bruke begrepet "indian summer" om været her i Calgary.
Vi har hatt noen nydelig sommeruker bak, fikk en dag med skikkelig gråvær og regn i helga, men jomen barker det ikke løs med skikkelige sommertemperaturer her nå i uka!
På det siste værvarselet nå i dag så melder de at det blir 33 grader i morgen onsdag, og da mener vi fortsatt Celsius-grader og ikke Fahrenheit!
Vi nyter det så godt vi kan, det er allerede booket grilling i morgen ettermiddag/kveld. Vi holder ut så lenge vi kan i hagen. I dag var det helt OK å sitte ute til kl 23 i vanlig t-skjorte.
Været blir visst rimelig bra til onsdag i neste uke, men da ser det ut som om det blir mer høstlig vær her. Da hører dere ikke noe, blir det fortsatt bra så kan det hende vi fortsetter med litt skryt...
Dere får ha en god 17. mai !
Vi er en eller annen plass i Rocky Mountains i British Columbia. Forhåpentligvis ikke med samme heavy vær som dere ser på bildet. Det går an å føle seg liten på den store prærien når kaldfrontene kommer sigende ned fra fjellene med snø i været, i mai...
Og det er faktisk såpass mye med snø i fjellene enda her. På samme måte som en del gjenstridige nordmenn går på ski på 17. mai på Hardangerjøkulen, så er det nordmenn som skal på ski i 17. mai-helga her i Rocky Mountain også. Heisene går fortsatt, og så lenge våren er så utrivelig som den har vært her, så kommer snø i fjellene.
God vår!
I nitti prosent av tilfellene stemmer det at solnedganger er vakrere i virkeligheten enn det man klarer å gjenskape på et bilde. Jeg vet ikke hvor mange filmruller jeg har kastet bort de siste 30 årene på å fotografere solnedganger i et utall av varianter. Og på den tiden var det dyrt med lysbildefilm.... Så var da også fortvilelsen desto større når man så det ferdig resultatet. Forkastelsesprosenten må i hvert fall ha vært over 95 prosent, og lærekurven bratt med hensyn på blender og lukkerverdier, dybdeskarphet mm forå få et bedre resultat neste gang.
Men av og til har man jo enkelte lykketreff. Og i dag er det forbausende hvor bra resultatet kan bli med selv kompaktkameraer. Alle bildene nedenfor er tatt med et slikt kamera, uten bruk av en slepbar speilrefleks med et objektiv lik en middels ropert. Så det går an, automatikken i dagens kompaktkameraer av den mer avanserte sorten (i dette tilfellet Canon PowerShot G9) er så bra at den kompenserer elegant for de fleste amatørfeil.
Så selv om det ferdige resultatet ikke bestandig ligner på en solnedgang, men mer som et forsøk å komme inn på Høstutstillingen med sitt første abstrakte kunstnerprodukt, så kan det jo bli et bra bilde allikevel? Og når du ser godt etter på det siste bildet nedenfor, så er det jo en solnedgang? Sånn innerst inne, liksom?
Enjoy!
Abu Dhabi, februar 08
Tenerife, januar 09
Tenerife, januar 09
Det illevarslende værvarselet jeg nevnte i forrige uke har slått til for fullt.
Her er ståa på verandaen i Calgary i ettermiddag. Snøen har lagt seg og i morgen er det meldt om 6 kuldegrader. Ekstra trist etter noen fine vårdager. For to dager siden var det 23 grader på ettermiddagen og uterestaurantene hadde startet vårserveringen...
Men slik er det her i denne delen av Canada. Da kan det komme heftige kaldfronter ned fra nord, godt hjulpet av Rocky Mountains i vest som presser dritten ut til oss som bor her på prærien.
Dagens positive nyhet er at Calgary Flames vant en kamp i sluttspillet i hockey. Selv for moderat interesserte hockeypersoner som meg er det ikke til å unngå at man blir facinert av hockeyengasjementet i dette landet. Det er vel verdt et par artikler når hockeysesongen av sluttes om noen uker.
Kombinasjonen av at halve byen er benket foran TV-apparatene og at det er kommet snø gjør ihvertfall at det er usedvanlig lite trengsel på kjøpesentrene. Vi har aldri sett så lite folk på Chinook Center som det vi opplevde i ettermiddag. Til og med Starbucks-kafeen var stengt på bokhandelen, og da var jo turen bortimot mislykket. Livet har harde slag...
Etter påske er det liksom ikke så morsomt med snø lenger, heller ikke her i Calgary. Derfor passet det fint at den synger på siste verset nå. Tror og håper vi, ihvertfall.
Bildet viser statusen akkurat nå i hagen. Den siste snøen er i ferd med å smelte. Men det er et stort MEN; det er meldt snøvær fra torsdagen i kommende uke og 3-4 dager fremover. Fra 17 varmegrader til null. Vi setter vår lit til at langtidsvarslet feiler...
De engang så trofaste leserne av denne bloggen har helt sikkert smuldret vekk, og jeg antar at alle må ha lurt på om vi har gått helt i vinterdvale samtidig med bjørnen på disse breddegrader.
Vel, så ille er det ikke, men nesten. Jeg ser at det er ynkelige en postutlegging siden vi kom tilbake fra nyttårsferie, selv om det er såååå mye å skrive om... Men, når man nesten er forfatter hele dagen på jobben, så er det ikke like lett å motivere seg for skriblerier om kvelden.
Men nå er det bedre. Hodet er over vannet med jobben, og her går det mot lysere tider, så da kommer skrivelysten også. Vinteren vil riktignok ikke slippe taket helt, men det kommer seg. Sist helt hoppet vi over til sommertid, eller "daylight saving time" som det heter her, så det må da bety noe?
Vi lurer fortsatt, for i dag var det -24 grader da jeg kom på jobb. Og når man skal tilbake fra jobb, så liker selv ikke en Volvo å bråstarte i såpass mange kuldegrader. Rare lyder under motordekslet de første sekundene inntil alt beveger seg som normalt og oljen smører sylindrene slik den skal.
Det er meldt litt varmere i morgen, bare -18 og så beveger det seg bratt oppover mot 0. Og det siste langtidsvarselet sier at vi skal få 17 varmegrader på lørdag. Det er ikke verst, hva? 40 graders temperaturforskjell på 5 dager! Vi får vente å se om det slår til, men de fleste håper nok så.
Til tross for stort sett glimrende skiforhold, så lengter nok de fleste til mildere tider og snøfrie gater. Det er på tide å få inn all julebelysningen som fra hagen der den ligger begravd under en liten halvmeter med snø og is... For de som virkelig er spreke på ski, så er det jo snart nå et skisesongen starter for de som melder seg på disse "pakketurene" for å gå over Grønlandsisen.
Hvis noen i den nærmeste familien og vennekrets har slike planer, så er det bare å ta en titt på bildet her. Nunatakkene på Grønlandsisen som såvidt blir opplyst av sola, ellers er det bare snø og atter snø. Frister det fortsatt?
Og siden alle vi har snakket i løpet av vinteren har inntrykk av at vi fryser oss halvt i hjel her, så må vi da ligge langt mot nord? Slett ikke, og da skjønner dere hvor mye Golfstrømmen har å si. Calgary ligger på samme breddegrad som Berlin, så vi har fortsatt ca 900 kilometer å gå nordover her før vi er på samme breddegrad som Oslo. Strange, isn't it?
Recent Comments