SmallTalk

Førjulstemning i Heritage Park

Før det blir helt slutt på julestemninga, må vi bare skrive noen ord om førjulstemning i Heritage Park. Jeg lovte tidligere å skrive noen ord om denne parken, som skryter på seg å være Canadas største utendørsmuseum. Og det er sikkert riktig. Sikkert ikke noe poeng i seg selv, men når man skal ha plass til å kjøre levende damptog (ja faktisk, helt ekte...) så må det jo bli litt størrelse over det.

Området er som et stort parkområde, omtrent som Sverresborg folkemuseum i Trondheim. Forskjellen ligger i at Canadas er en ung nasjon, så hovedfokuset er livet på prærien slik det var for 70-130 år siden, dvs den store nybyggingstiden.

Museet er egentlig bare åpent om sommeren, med unntak av helgene fram mot jul. Og vi var der et par uker før jul. Passelig kaldt, og passelig med snø, slik at det faktisk var julestemning. Mye av aktivitetene var stengt ned for vinteren, men det var da noen ting som lot oss få litt julestemning. Sommeraktivitetene får vi skrive om litt senere.

Julegampen, salg av juleartikler, julenissen (Angelica vil fortsatt ikke nærme seg en julenisse, men Vilde synest det var morsomt å endelig få et bilde seg selv og julenissen...), kulemodelltog og postkasse til julenissen var alle typiske førjulsmorsomme småting. Og så var et godt å sette seg på den ca 100-års gamle kafeen da det ble litt småkaldt ute. Og som selger kakker slik det typisk var for 100 år siden. Mye bedre enn det vanlige bakverket vi kan kjøpe på supermarkedet.

 

 

Og jomen må det ikke ha vært noen Mathisen-folk som har rota seg bort til Alberta i tidligere også. Plaketten på en av butikkene fortalte sitt tydlige språk om at det var sponset av Mathison-familien i Gleicen. Vi får anta at de het Mathisen tidligere, det har jo vært helt vanlig at mange utvandrere endret "sen" til "son" når de kom over Atlanteren.

 

 

Neste år skal jeg ihvertfall sende brev til julenissen, selv om jeg ikke tør å hilse på ham enda...!

 

 

Hawaii-nissen

Som seg hør og bør så kommer ikke nissen på Hawaii i reinsdyrslede, men med Hawaii-kano til stranda.

Og så er han litt letttere kledd enn vår vanlige nisse. Men han hadde like fullt med seg gaver til barna, selv om Angelica fortsatt er livredd enhver stor person med hvitt skjegg....

 

 

Adventsmusikken

For de som har ventet med lengsel og smerte om hva som er på årets advents-CD, så er fasitsvaret i bildet nedenfor. Noen tilleggskommentarer for hver melodi er lagt til under bildet...

 
 

Melodispesifikke tilleggkommentarer:

1. Andrea Bocelli trenger vel ingen ytterligere presentasjon, og det mektige stykket Adestes Fideles er et stykke som er skreddersydd for Bocellis mektige stemme. En verdig inngangsportal til advents- og julehøytiden skal man lete lenge etter. Burde egentlig vært obligatorisk sendt på NRK P1 hver time første søndag i advent forå minne alle på at nå nærmer vi oss noen annet enn det å bruke mest mulig penger...
2. Dette er den "deiligste" versjonen av Ave Maria som jeg har vært hørt, og derfor er den med på årets advents-CD. Mange gode versjoner med store opera-artister finnes, men denne versjonen med variasjonen mellom Placido Domingos klassiske tenorstemme og Dionne Warwicks dype altstemme synes jeg altså bare er helt nydelig. Nyt den 2-3 ganger så skjønnr du sikkert hva jeg mener... Melodien er catchet fra en av de klassiske "Christmas in Vienna"-CD'ene som kom ut på 90-tallet.
3. Enya's stemme er som skapt for en klar vinternatt, og når temaet også er jul, så måtte den bare med.
4. Dette er det lille klassiske stykket som var nevnt i brevet som fulgte CD'n. Finalesatsen i Max Bruch's fiolinkonsert er på topplisten over høreverdige fiolinstykker. Det er bare Mendelsohn's fiolinkonsert som kommer på samme nivå. Og når den som trakterer violinen er Anne Sophie Mutter så blir ikke versjonen bedre enn dette. For alle dere som bor i Calgary; rip den av og putt i musikkanlegget i bilen - den er som balsam mot enhver bilkø-frustrasjon....
5. Eva Cassidys sang er ikke noen typisk julesang, men det skader ikke med en ballade av denne svært hørbare artisten, som desverre døde så altfor tidlig i 1996, bare 33 år gammel.
6. Tilbake til julemelodiene, så finnes det vel knapt mindre oppstasede norske versjoner enn de Sondre Bratland framfører. Julenatten kan nesten føles og tas på i hans versjoner. Spilles på stereoanlegget ca klokken 2330 julaften når alle barna har lagt seg, oppvaskmaskinen går sin gang, og man egentlig filosoferer over hva jula betyr...
7. Noen var sikkert overrasket over denne melodien. Og hadde sikkert også problemer med å gjette artisten. Og melodien har jo ingen ting med jula å gjøre. Egentlig. Men kanskje allikevel, hvis man kobler jula med et kristent budskap. Men da er vi inne på et touchy område, som vi sikkert kan ta i en annen artikkel, men ikke akkurat i denne epistelen.
   Uansett, dette er den legendariske Mahalia Jackson i et live-opptak, på den like legandariske Newport Jazz Festiival fra 1958 (gee..., like gammel som meg...). Makan til artist som kunne holde et publikum i ånde med 90% stemmeprakt og 10% akkompanerende instrumenter skal man lete lenge etter. Løp og kjøp en CD med Mahalia's "Greatest Hits", som sikkert kan bestilles på de fleste platebutikker.
8. Oslo Gospel Choir med Martha og Sigvart Dagsland. God, profesjonell julemusikk. Heldigvis er ikke Ari med, da hadde ikke melodien kommet med på denne jule-CD.
9. Noen som gjetter at dette er Andrea Bocelli igjen? Måtte bare ha denne med. Nesten like mektig som den første melodien, men bare nesten... En god oppfølger når hele advents-CD nytes i kosestolen når juletreet er i hus og det meste av pyntinga er gjort...
10. Denne var sikkert en av de letteste; Elvis har en umiskjennelig "sound" i sin mektige stemme, som ble bare bedre og bedre de siste årene han levde. Og får de som kun forbinder Elvis med 50- og 60-talls rock a la "Jailhouse Rock", så sang han også inn svært mange gospel- og julesanger. Nok til å fylle mange plater, faktisk. Denne er plukket fra en dobbel-CD med det klingende navnet "Christmas Peace". Mange søtsuppe-amerikanske julemelodier, men "How Great Thou Art" blir jo bare stor med Elvis' stemme. Enjoy!
11. Sarah Brightman med "I Believe in Father Christmas". Hvem andre kunne det egentlig være med med den litt karakteristiske stemmen?
12. Selv om mange sikkert drar kjensel på melodien "My Heart Will Go On" fra Titanic-filmen, så vil jeg tro at artisten(e) er bortimot umulig å gjette seg til.
    Noen som har hørt om "Drakensberg Boys Choir"...? Fantastisk guttekor fra Sør-Afrika, som holder til på en kostskole sør i landet. En tidligere elite-skole under apartheid-regimet, men som i dag har fått en litt annen profil. Synger en blanding av alt mulig fra klassisk musikk, religiøse stykker, sør-afrikansk musikk til populær-melodier. Og de har faktisk hatt konsert i Stavanger, for ca 11 år siden...
13. Melodien "Når alt er stille" er hentet fra et av de beste album noen gang utgitt i Norge, selvfølgelig etter min mening (noen som lurte på om det er andre som får spille inn i musikksmaken her...?). Trioen Grex Vocalis, Gøran Fristorp og Anne Lise Gjøstøl utga dette albumet i 1984. Det vokste seg stort i samlinga på 80-tallet, men har etter ca 15 års pause i hyllene bare blitt fantastisk bedre etter at jeg fikk det digitalisert fra den gamle LP'n i fjor. Gammel kjærlighet ruster aldri...
14. Nidrosdomens Guttekor med Arve Tellefsen. Behøver jeg å si mer? Bortsett fra familien i Trondheim er konsertene med Guttekoret (spesielt julekonsertene...) det beste argumentet for å flytte hjem til den gamle Stiftsstaden. Enig, Christian...?
15. Il Divo. Så god framførelse av "O Holy Night" at det er bare å nyte. Tenorer kan være gode, når der så gode som her.
16. Igjen, Drakensberg Boys Choir. Beklager at jeg driver så mye reklame for dem dette året, men jeg kan ikke la være. Neste år lover jeg å ta med like mange melodier fra guttekoret i Trondheim, men dette koret fortjener oppmerksomhet...
17. Det er litt høytidsstemning over disse guttene også, er det ikke...?  Ikke en klassisk julemelodi, men melodien "The Town I Loved So Well" får jo oss alle til å tenke på de der hjemme og der vi kommer fra. Som er den del av den sentimentale settingen med jula. Som jeg nok liker så altfor mye, egentlig...  Og artisten..? Noen som kjenner igjen litt irske toner i dette? "Celtic Tenors" er det rette svaret...
18. Som nevnt i julebrevet; Jussi Björling, hvem andre...? Akkurat NRK's siste julemelodi på lille julaften (bare lysstna, et tag före midnatt på NRK P1...), så er dette en melodi jeg ikke kommer utenom. Og er han egentlig ikke et levende eksempel på at musikk går over generasjons-grensene; jeg var jo selv tross alt bare knapt 2 år da Jussi (kallenavn, han het egentlig Johan Jonathan Björling...) da han døde noen måender etter å ha fått hjerteproblemer under en operaforestilling i London i 1960.

Kjære venner og familie, god advents- og juletid!

 

Jul i huset kommer...

...etterhvert som vi har fått opp julepynt ute og gløgg inne i huset.

I år har vi lagt oss på en litt mer kanadisk linje med litt juleopplysning av huset med passende lysende reinsdyr og slede på hageflekken foran huset. Det blir lit småglorete for en norsk juleøye, men nå er vi blitt godt vant til hvordan det er her, og det er jo egentlig ganske koselig. Enig...??

Ihvertfall lyser det opp i mørketiden, og så lenge vi ikke begynner med blinkende kulørte lys i alle regnbuens farger, så synes vi at dette rett og slett er litt kult.

Vi får se om julepynten tåler kultursjokket med å komme til en mer normal norsk jul neste år. Hvis det blir en passiv tilværelse i flyttekasser neste år for alle julelysene, så er det kanskje fordi de ikke tåler norsk spenningsnivå i strømnettet enn at vi ikke tør å ta det frem...

 

Godt nytt år!

Selv feriesløve bloggskrivere våkner en gang fra dvalen. Denne også, selv om det tok lenger tid enn jeg regnet med.

Et hjertelig godt nytt år! Spesielt til alle dere vi ikke har fått sagt det til, enten dere befinner dere i Canada, Norge eller noen andre steder.

Vel tilbake i Calgary etter to slitsomme fram- og tilbakereiser med KLM og mye ventetid i Amsterdam, har vi kommet inn i tralten igjen. I motsetning til når vi reiste til Norge, hvor det tok 5-6 dager før Angelica fikk snudd døgnrytmen og gav oss nattefred, så har det gått veldig bra da vi reiste tilbake. Fra første natt har hun sovet usedavanlig godt, og det er ikke minst foreldrene glade for. Nå har hun sovet 11 timer i strekk to dager på rad, så det ser da ut til at det var godt for henne også å komme hjem til den vante senga.

Vi markerer det nye året med de to bildene nedenfor. Det ene er en av nyttårsrakettene våre fra onkelt Bernt spontaninnkjøpte fyrverkeribatteri på nyttårsaften, og det andre er Thomas og Vilde med noen av stjerneskuddene sine, alt foreviget i Romolslia (i Trondheim, selvfølglig, for de som måtte lure på det...).

Lykke til i det nye året, alle sammen!

 

En toppers julegave har funnet sin form!

Takk, Ingeborg, det var en nydelig julegave som nå har fått skikkelig innramming og kommet på veggen!

Hvert bilde har sin historie, og jeg tror nesten jeg vet hvor og når de fleste er tatt. Vi får teste hverandre på det når vi møtes!  Stor klem til deg og Christian, Cecilie og Vilde som poserer på bildene!

Julaften - Danish Lutheran Church

Vi måtte jo selvfølgelig i kirka på julaften, og siden det ikke finnes norsk sjømannskirke på prærien i Canada, så var det opplagte valget Danish Lutheran Church i Calgary.

Ei nokså lita og trivelig kirke, preget av at det har vært atskillig flere dansker som har funnet veien over til den kanadiske landskapet enn nordmenn (bilde kommer etterhvert som Ingeborg får bildene sine ut av kameraet...!!).

Vi var den andre av to norske familier, sammen med et tredvetalls dansker, og vi foretrakk den danskspråklige gudstjenesten fremfor den engelske som de hadde 1 1/2 ime tidligere.

Den dankse og norske kirka er svært lik på liturgi og praksis, den norske er jo nesten en direkte arv fra det danske embedsveldet fra før 1814. Den største iøynefallende forskjellen er at de danske prestene fortsatt holder på den svarte samarie-tradisjonen med gammeldags prestekrave. De moderne norske prestedraktene med fargerike stolaer som skiftes i takt med kirkeårets farger er ikke tilstede i de danske kirkene, så man blir jo uvergelig litt skeptisk når man mimrer 20-30 år tilbake i tid med de samme draktene i Norge.

De fem julesangene vi sang var de samme som vi er vant med fra vår norske kirke, bortsett fra en som vi ikke hadde peiling på. En annen morsomhet er at danskene tydeligvis har en helt annen melodi på "Et barn er født i Bethlehem", noe som medførte litt morsom forvirriing ettersom familien Lund Mathisen satte i med hjertens lyst med den velkjente norske meoldien. Det skurret, og det tok oss ei verselinje før vi skjønte at vi var helt ute av tune med resten av menighten. Men jeg må si, den danske melodien var mollstemt og trist, det var liksom ikke en julaften-melodi! Da skal det jo være bursdags-stemning i kirka, og ikke gravøl-stemning.

Men vi kom oss gjennom den og "Deilig er jorden" til slutt, for så å sette kursen hjemover til norsk ribbe og en pakke til hver (mer om det senere...).

Husdyret vårt!

Det er ikke mange som vet det, men vi har anskaffet et husdyr! 

Et husdyr som er helt etter fars smak:

• Dyret er en helt midlertidig anskaffelse.

• Dyret kan slås av og på når det passer.

• Det rauter ikke, holder kjeft og står på post så lenge du vil.

• Dyret krever ingen oppmerksomhet, dulling, lufteturer eller annen form for empati.

• Dyret var disiplinert fra dag 1.

• Dyret er lysende intelligent....
  

Kort sagt, så kan denne form for husdyr anbefales på det varmeste.

Pussig nok, så har vi lagt merke til at det er svært mange naboer som har anskaffet det samme husdyret i november og desember...

Huset i skogen

I og med at vi har skikkelig hvit jul her i Calgary så er det bare enkelte stemningsbilder som vi synes er så kjekke å legge ut! Etter 10 år på Jæren med stort sett mørk og fuktig jul (klimamesseig sett, ikke trekk noen assosiasjoner nå...), så var det befriende å få en skikkelig "white christmas". Passe overdrevet så kan vi si at det er like før vi kan føle at Bing Crosby kommer trallende nedover gate med sin velkjente melodi.

Vi har et nabohus som vi ser fra stuekroken som bare er så idyllisk at det er verdt å dele med dere. Det ser akkurat ut som det gjør på dette bildet. det er et av de mindre husene i nabolaget, men desto mer idyllisk når det sees fra vår hage, og med snø på trærne.

Vi tenker på "huset i skogen" i eventyrene (var det ikke Grimms eventyr, mon tro...?) når vi enkelte kvelder, og spesielt i skumringen, har tittet over til vår kjære nabo.

Og den lille ekstrastemningen med lysene på hekken i forgrunnen har vi skapt... det er vårt bidrag til hagebelysningen i jula her i Calgary. Ikke så prangende som mange andre, men det blir fint når lysene er halveis begravd i snø.

Fortsatt god jul!

Reunions i Calgary

Det er godt å få besøk, og spesielt når det er ens egne barn som dukker opp!

I forrige og denne uka kom alle fire fra Norge i tur og orden. Cecilie kom allerede på den 14, og da Ingeborg og Vilde kom den 18 var det duket for reunion nr 1, som dere ser på bildet under.

Den neste var da Christian kom den 21 (bildet nedenfor). Han har ikke vært så mye på Bryne/Lye det siste året, så det var nok kjekt å få storebroren over også!

I tillegg kjørte vi familien Rismyhr og Stine til flyplassen den 20, da de var så snille og ta med seg Stine tilbake til Stavanger, og så få satt henne på et fly til Tronheim, slik at hun fikk feire jul med sin pappa, søster Ellen og resten av familien. Takk skal dere ha!  

Så vi har da fått vår del av turer til og fra flyplassen i adventstiden.

Julelys er da ikke så aller verst, allikevel...?

Canadierne er ikke så beskjedne som vi. I tråd med at de er en del av den nord-amerikanske kulturen, så har det lagt til seg det som vi mer reserverte nordmenn synes er noe rart og kunstig; veldig opplyste hager og hus i advents- og juletiden.

I begynnelsen syntes vi det var nokså glorete, men den følelsen har nesten gått over. Det er pussig hvor fort man blir tilvendt... Spøk til alvor, så gikk det ikke så mange dagene før vi så både det koselige og pyntelige i disse opplyste hagene. Og så er det riktig koselig når man går tur i nabolaget, det lyser liksom litt ekstra varme ut av communityen når temperaturskalaen eller pendler rundt 20 minusgrader.

Bare se hvor vakkert dette kan være! Nå vet jo ikke hvor glorete dette er i forhold til amerikansk standard, men i tråd med erfaringer på andre områder så er canadierne sikkert litt mer moderate på dette området også. Og så passer det jo veldig OK i dette klimaet da. Snødekte hager, minusgrader og mørke kvelder er som skapt for litt lyspynting

Huset nedenfor tilfredstiller sikkert alle de som er rimeliog skeptisk til den hage- og huspyntingen, huset ser rett ogh slett ut som en gavepakke.

Og mange nord-amerikanere har fått god trening tidligere i høst. Halloween-tradisjonen står sterkt her (til min store ergrelse...), og da er det mange som pynter hagen med det typiske oransje lyset, gresskar og diverse andre jukse-relikvier som skal skremme både småbarn og voksne. Så går det bare noen uker mellom halloween og advent, så det er bare å skifte farge på lysene og slenge på noe mer, og så er vi i gang med julestria...

Og når det gjelder vår egen lille opplyste hage, så får vi komme tilbake med noen bilder i morgen. Gruppepresset har jo selvfølgelig vært stort, så vi har slått til med med 600 små lys på den 20-30 meter lange hekken (neida, det høres ikke så ille ut som du kan forestille deg det...). Vi har lyst opp noen buskene, og kjøpt et dådyr med lysikoner. Høres glorete ut, men den er ikke så aller verst der den troner på toppen av trappa..!! For den spente så kommer det bilder i morgen!